Gå til hovedinnhold

Rundering - hva er problemet?

Vet dette er en litt dårlig overskrift da man jo skal fokusere på det som er bra, men jeg er heller ikke veldig misfornøyd, prøver bare å finne en måte å få tingene bedre på ;-)

Vi runderte på lørdag igjen, men det gikk ikke så bra. Tara var for mye på selvstyr. Nå hadde det jo gått så bra i Setesdalen (på teigsøk), da var hun jo for det meste (bortsett fra en gang) ”en lydhør liten engel - som vet å få det som hun vil ;-)” - så dette var et lite tilbakeslag, men, men.

Tara elsker å få springe for springingens skyld, det har hun alltid gjort. Går det en dag ellet to uten fysisk trening, så tar hun seg ”rapptusser” på egenhånd – det er noe hun har gjort fra vi fikk henne. Rundt og rundt på en plen, eller svømme, svømme i et vann – det er bare Tara i ett nøtteskall. Hun liker rett og slett å bevege seg :-)

Dette ble observert av flere denne lørdagen, og selv om jeg jo vet det, så er det noe med å se seg blind på egne saker og ting da…. Derfor var det veldig flott med tilbakemeldinger. Jeg lærer alltid noe av det ;-) Det var en erfaren gjeng jeg trente med også denne gangen; Jørn, Kristin og Kristin, så her var det mye å hente :-)
NB! Ikke dermed sagt at jeg ikke tar imot råd fra nybegynnere! Det gjør jeg så absolutt!! De ser ofte ting med helt andre øyne, og er ikke ”smittet” av systemet enda, så det hender ofte jeg lærer mye av å studere eller få tilbakemeldinger også fra dem.
Det at det blir stilt spørsmål ved ting, gjør at man blir mer bevisst og gir oss dermed kunskaper man kanskje ellers hadde gått glipp av.

Tara fikk ellers en figurant i tre, men denne måtte hun jobbe veldig for å finne, det var også siste figurant så hun var ganske varm og helt sikkert litt sliten (hadde da jobbet en time). Hun klarte det til slutt, men da hadde figuranten klatret litt lengre ned.

Tror vi fant ut hvordan Tara og jeg må trene videre, og det er jo ett godt skritt i riktig retning ;-)

1. Tara må aldri få funn på ”villmannsspringing” kun der jeg vil hun skal ha funn.
2. Tara skal ha mange funn i tiden fremover – selv om hun synes det blir kjedelig!
3. Må heller prøve å legge inn overraskelsesmomenter i form av spennende figuranter med spennende belønning. (Får bare håpe fantasien strekker til….)
4. Figuranter i tre må trenes mer på – særlig når Tara er sliten.

Så det neste på programmet for vår del – når det gjelder trening, er morsomme figuranter i alle former, med diverse, forskjellige belønninger.
Etiketter:

Kommentarer

Jørn sa…
Hun må hjernevaskes på at det er funn på 50 meter, ikke etter søk over hundre og femti osv...

Bør trenes i forholdsvis åpent område om du velger et blindslag, slik at du kan rope henne inne etter 40 meter, før hun når lengde hvor hun "lukker ørene".

Lykke til!
8. juni 2009 kl. 15:21
Ghita sa…
Ja, er enig med deg og skal prøve å følge rådene.
Takk ;-)
8. juni 2009 kl. 16:00
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer