Gå til hovedinnhold

Spor etter Paul

Dette innlegget skulle ha kommet før forrige innlegg, men men. Det ble litt rot i systemet her ;-)

Det var i alle fall ikke vanskelig å vite hva vi skulle trene på denne onsdagen. Spor selvfølgelig :-)

Da jeg i tilegg sa at jeg ville trene vanskelig spor, var ikke Paul sein om å tilby seg å legge det ut. ”Du vil finne slutten denne gangen da”, sa han med ett smil. – Og det kunne jeg jo bare bekrefte :-)

Sporet ble ikke liggende lenge, men det visste vi jo på forhånd. Det er vanskelig å få til lang liggetid på spor på onsdagstreninger. Sporet var vel ca. 500 m langt og på skiftende underlag. I tillegg regnet det til tider ganske mye, så allerede etter en time gikk vi sporet. Jeg var jo litt nervøs – siden jeg hadde bedt om ett vanskelig spor…..

Jeg fikk forklart hvor sporet startet og så la Tara og jeg i vei. Jeg oppdaget fort at Paul ikke hadde trengt å si hvor sporet startet, for Tara tok sporet allerede fra asfaltveien, og durte oppover riktig grusvei og inn i terrenget. Joda tøtta var på spor :-D Etter en stund på en sti fant Tara en papirbit. Det så ut som om det var noe som hadde ligget en stund, men barnåler på og det hele. Tara var heller ikke særlig ivrig på å plukke den – men hun gjorde det likevel. Etter denne gjenstanden virret hun noe, jeg var usikker på om vi var på eller av spor, men etter det Paul sa etterpå var vi nok av :-( for han hadde gått tilbake i sporet sitt, før han vinket ut i terrenget. Tara virret videre og virket som om hun lette etter spor (noe hun sikkert også gjorde) så plutselig slo hun og vi gikk gjennom en barskog og langs en grøft, til slutt fant vi enda en gjenstand ved ett steingjærde – denne plukket hun med iver og glede! Nå var Tara skikkelig på spor igjen. Hun gikk riktig vei – jeg så ett skoavtrykk, og hun virket ivrig og sikker. Helt til slutt kom vi til ett veltet tre, det ville Tara over, men siden hun er forsiktig gikk hun pent rundt det, før hun fant sporet igjen på andre siden og durte videre rett på slutten. Pauls caps var funnet, huh!

Paul mente vi hadde mer flaks enn vi hadde godt av da jeg sa hvor vi hadde gått, men jeg er nok ikke helt enig…. Tara leter etter spor når hun går av og hun slår fort igjen - ved den minste antydning, så jeg tror ikke det bare var flaks. Men jeg skal uansett være enda mer obs på Taras sporspråk etter funn av gjenstander heretter….

Takk for ett annerledes spor Paul, det er gøy med utfordringer ;-D
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer