Dette innlegget skulle ha kommet før forrige innlegg, men men. Det ble litt rot i systemet her ;-)
Det var i alle fall ikke vanskelig å vite hva vi skulle trene på denne onsdagen. Spor selvfølgelig :-)
Da jeg i tilegg sa at jeg ville trene vanskelig spor, var ikke Paul sein om å tilby seg å legge det ut. ”Du vil finne slutten denne gangen da”, sa han med ett smil. – Og det kunne jeg jo bare bekrefte :-)
Sporet ble ikke liggende lenge, men det visste vi jo på forhånd. Det er vanskelig å få til lang liggetid på spor på onsdagstreninger. Sporet var vel ca. 500 m langt og på skiftende underlag. I tillegg regnet det til tider ganske mye, så allerede etter en time gikk vi sporet. Jeg var jo litt nervøs – siden jeg hadde bedt om ett vanskelig spor…..
Jeg fikk forklart hvor sporet startet og så la Tara og jeg i vei. Jeg oppdaget fort at Paul ikke hadde trengt å si hvor sporet startet, for Tara tok sporet allerede fra asfaltveien, og durte oppover riktig grusvei og inn i terrenget. Joda tøtta var på spor :-D Etter en stund på en sti fant Tara en papirbit. Det så ut som om det var noe som hadde ligget en stund, men barnåler på og det hele. Tara var heller ikke særlig ivrig på å plukke den – men hun gjorde det likevel. Etter denne gjenstanden virret hun noe, jeg var usikker på om vi var på eller av spor, men etter det Paul sa etterpå var vi nok av :-( for han hadde gått tilbake i sporet sitt, før han vinket ut i terrenget. Tara virret videre og virket som om hun lette etter spor (noe hun sikkert også gjorde) så plutselig slo hun og vi gikk gjennom en barskog og langs en grøft, til slutt fant vi enda en gjenstand ved ett steingjærde – denne plukket hun med iver og glede! Nå var Tara skikkelig på spor igjen. Hun gikk riktig vei – jeg så ett skoavtrykk, og hun virket ivrig og sikker. Helt til slutt kom vi til ett veltet tre, det ville Tara over, men siden hun er forsiktig gikk hun pent rundt det, før hun fant sporet igjen på andre siden og durte videre rett på slutten. Pauls caps var funnet, huh!
Paul mente vi hadde mer flaks enn vi hadde godt av da jeg sa hvor vi hadde gått, men jeg er nok ikke helt enig…. Tara leter etter spor når hun går av og hun slår fort igjen - ved den minste antydning, så jeg tror ikke det bare var flaks. Men jeg skal uansett være enda mer obs på Taras sporspråk etter funn av gjenstander heretter….
Takk for ett annerledes spor Paul, det er gøy med utfordringer ;-D
Det var i alle fall ikke vanskelig å vite hva vi skulle trene på denne onsdagen. Spor selvfølgelig :-)
Da jeg i tilegg sa at jeg ville trene vanskelig spor, var ikke Paul sein om å tilby seg å legge det ut. ”Du vil finne slutten denne gangen da”, sa han med ett smil. – Og det kunne jeg jo bare bekrefte :-)
Sporet ble ikke liggende lenge, men det visste vi jo på forhånd. Det er vanskelig å få til lang liggetid på spor på onsdagstreninger. Sporet var vel ca. 500 m langt og på skiftende underlag. I tillegg regnet det til tider ganske mye, så allerede etter en time gikk vi sporet. Jeg var jo litt nervøs – siden jeg hadde bedt om ett vanskelig spor…..
Jeg fikk forklart hvor sporet startet og så la Tara og jeg i vei. Jeg oppdaget fort at Paul ikke hadde trengt å si hvor sporet startet, for Tara tok sporet allerede fra asfaltveien, og durte oppover riktig grusvei og inn i terrenget. Joda tøtta var på spor :-D Etter en stund på en sti fant Tara en papirbit. Det så ut som om det var noe som hadde ligget en stund, men barnåler på og det hele. Tara var heller ikke særlig ivrig på å plukke den – men hun gjorde det likevel. Etter denne gjenstanden virret hun noe, jeg var usikker på om vi var på eller av spor, men etter det Paul sa etterpå var vi nok av :-( for han hadde gått tilbake i sporet sitt, før han vinket ut i terrenget. Tara virret videre og virket som om hun lette etter spor (noe hun sikkert også gjorde) så plutselig slo hun og vi gikk gjennom en barskog og langs en grøft, til slutt fant vi enda en gjenstand ved ett steingjærde – denne plukket hun med iver og glede! Nå var Tara skikkelig på spor igjen. Hun gikk riktig vei – jeg så ett skoavtrykk, og hun virket ivrig og sikker. Helt til slutt kom vi til ett veltet tre, det ville Tara over, men siden hun er forsiktig gikk hun pent rundt det, før hun fant sporet igjen på andre siden og durte videre rett på slutten. Pauls caps var funnet, huh!
Paul mente vi hadde mer flaks enn vi hadde godt av da jeg sa hvor vi hadde gått, men jeg er nok ikke helt enig…. Tara leter etter spor når hun går av og hun slår fort igjen - ved den minste antydning, så jeg tror ikke det bare var flaks. Men jeg skal uansett være enda mer obs på Taras sporspråk etter funn av gjenstander heretter….
Takk for ett annerledes spor Paul, det er gøy med utfordringer ;-D
Kommentarer