I dag var jeg en ”liten” tur på Tjørn…. Dro hjemmefra rett over sju, og ankom Tjørn halv ni – jepp, kjørte pent, ja…. (og hadde tatt litt resque ”hundemedisin” før jeg dro ;-) Det var opphold og tegnet til å bli en tåelig bra dag. Litt tåke kom sigende midt på dagen, men det varte bare noen minutter så forsvant den igjen. Det samme med litt yr, som kom mens jeg lå figurant.
På veien til Tjørn var deler av veien nesten sperret pga veldig høy vannstand – og vann i veibanen. Vel fremme var jeg med og la ut prøvespor til Re prøver, deretter var jeg figurant i runderinga. Veldig kjekt når kammerater kommer i mål, men også trist for de som må prøve enda en gang…..
Jeg var figuranten i midten på runderinga. Det var ”helvetesløypa” som ble brukt denne gangen – sikkert pga alt vannet som helt sikkert var i den andre ”vanlige” løypa. Så for en gangs skyld kunne jeg faktisk se når første figurant ble funnet. Veldig kjekt. Jeg lå inne i jervenduken og halvsov, helt til jeg hørte roping eller plystring, da gikk det ikke lang tid før jeg så: først en ivrig løpende hund (Border Collie), så kom en ”gul vest” med ett menneske inni – som prøvde å være rolig, men bestemt både i bevegelser og i stemme (tror det kalles hundefører ;-) Deretter kom to bestemte, unge damer – en mørk og en lys, rake i ryggen og med tydelig ”dommerkroppsspråk”. De holdt seg litt til bake så hund og fører fikk jobbe fritt og selvstendig. så kom en knallgrønn jakke, med kamera i hendene som knipset og knipset. Nei det var ingen pressefotograf – det var prøvelederen :-)) og sist men ikke minst, kom en ”liten grå” figurant tuslende forsiktig etter – med jervenduken ”på slep”…. ;-)) Da de hadde funnet meg var vi to av den siste sorten…… ;-)) Søren og at jeg ikke hadde kamera. Det var kult å ligge nede og se på dem, der de så tydelig avtegnet seg i naturen.
Det var faktisk bare Border Collier som skulle opp til prøve i dag, og de ble 50:50 med resultater. Det var far og sønn som bestod (som jeg skrev i forrige innlegg) – litt kult det da, selv om jeg hadde ønsket at ALLE klarte seg i dag.
Uansett enda en gang gratulerer til Paul og Kaare og lykke til neste gang til dere som må prøve dere enda en gang, jeg vet alt om hvor kjekt det er……
Mitt spor var det som ikke ble brukt, så da dagen var ferdig så gikk Bjørn med Krimp og jeg med Tara sporet sammen. Jeg var på forhånd litt spendt på hvordan det ville gå, da hundene hadde en kroppsholdning som ikke direkte var vennelig da de så vidt hilste på hverandre tidligere i dag. I tillegg er jo ikke Tara særlig glad i kastrerte hanner…..
Men all uro ble gjort til skamme. Det var ikke antydning til gnisning mellom hundene da vi gikk, det var en tydelig ”nå jobber vi - og da er vi venner” holdning hos dem. Veldig interessant å se.
Krimp fikk ta sporoppsøket siden jeg visste ca hvor sporet gikk (trodde jeg ;-) Var litt usikker noen steder, hadde ikke akkuratt trodd at jeg skulle gå sporet selv da jeg la det ut, og på pur F……. tok jeg IKKE med gps`en - selv om Paul insisterte (med et smil og et glim i øyet ;-) på at det var nødvendig..…
Tara var ellevill da hun fikk gå spor, faktisk var hun så vill at hun nesten ikke klarte å konsentrere seg. Hun virret kolosalt i sporet deler av veien, andre steder gikk hun nydelig. Hun var tydelig redd for at Krimp skulle finne sporet før henne ;-) Vi endte uansett med 2 gjenstander hver. Bjørn slapp også et par av gjenstander rett før slutten, slik at Krimp og han kunne finne slutten, og at han kunne belønne Krimp i fred og ro - mens jeg belønnet Tara for funn av gjenstand. Det fungerte bra. Sporet var 6 timer da vi gikk det (og selvfølgelig var det 1 km lagt ;-)
Etterpå plukket vi inn den siste sløyfa, så da skulle det være ryddig etter oss ( ja vi fant forresten en ekstra gjenstand også i sporet ;-) Jeg tuslet inn døren hjemme igjen rett over halv fem, så dagen ble lang nok den….
Kommentarer