Gå til hovedinnhold

Oppdateringer

Lenge siden jeg har skrevet noe nå – men så har det ikke vært så mye interessant (for andre) å skrive om heller – tror jeg…. ;-) Men her skal dere få noen korte innblikk i vår jul…. for nå er jula over, og nissene skal få lov til å være ”spøkelser” frem til neste jul ;-)

Syntes dette bildet av "spøkelsesnissene" mine ble litt kult ;-))

Desember måned kom og gikk med reserfart. Jeg skjønner nå (endelig) at jeg må starte før med jula hvis jeg skal klare å få den kosen jeg ønsker i desember måned. I år ble det bare mas og stress. Jeg merker godt at siste helgen i november er opptatt nå de siste årene, for pga NM henger jeg alltid litt etter med jula – kvart år nå. Det betyr altså at jeg må starte før, noe jeg egentlig er veldig imot….., men dette maset og jaget som har vært i år gidder jeg ikke mer. Jeg fatter og begriper det ikke. Da jeg hadde 4 små egne unger - og en haug av andres….., samtidig med full jobb - gikk alt på skinner, nå når vi bare er voksne – og 3 hunder skjærer alt seg. Hvorfor????

En ting er jo å ha styr på egen tid og planer, men når man så plutselig ”må” eller synes man må, stille opp for andre, så mister man fort kontrollen. Ja, ja vi kom i mål til slutt i år også, men som sagt jeg kan ikke fordra å stresse – det bringer nemlig ikke noe godt med seg. Jeg kan holde det gående leeeeenge i moderat tempo, men må jeg stresse så ryker kroppen med en gang.

Da snøen kom fikk posten problemer med å komme frem her i gata, men det løste de ved å bruke 3-hjuling som postbil. Det er første gang jeg har sett det så lenge vi har bodd her. Tøft....?? ;-))

Posten skal frem før jul ;-))

Dette var før de måkte - alt snøen rett inn på vår private parkering! Grrrr.....!!!

Hundene har den siste måneden nesten ikke fått noen trening, bare turer og lek. Jeg var ute med dem tidlig juleaften som jeg alltid pleier, men denne gangen var ikke Kristin M. og Co med. Litt rart når det som er blitt en tradisjon brytes, men sånt skjer jo av og til. Ikke hennes skyld at bildørene var fastfrosset ;-) Det ble uansett en flott tur på nesten 2 timer, så da slapp jeg å ha dårlig samvittighet overfor dem resten av dagen.

Ganske mørkt ute så tidlig en juleaften morgen ;-))

Jeg prøvde å ta noen stemningsbilder, det var sååå nydelig ute!

Himmelen var så flott denne morgenen.


Nå begynner det å lysne.....

Hundene fikk et lite godbitsøk også i snøen ;-)

Dette bildet som jeg fikk av Tara rett før vi dro hjem igjen, likte jeg så godt.

Da vi var ferdige med turen vår, var jeg borte på Eiganes og så til familiegraven vår der, satte ned roser og lys og ønsket alle som ikke er her fysisk lengre en ”god jul”. Så bar det av gårde til mamma – som jeg har dårlig samvittighet for, fordi jeg har tatt meg alt for lite av henne denne julen….. (Heldigvis så har jeg søsken som har tatt seg tid til henne i år – noe jeg er utrolig glad for!)

Deretter bar det hjem for å ordne siste rest til juleaften. Vi hadde jo også svigers og svigerinne boende, så da gjelder det å holde tunga rett i munnen for å koordinere badet m.m..…..

Vi skulle til Veronica i år – på Tananger, hun holdt hus for hele min familien - vi måtte bare love å lage maten ;-)) Nå er vi blitt så mange at vi sliter med å få plass her hjemme - til alle sammen, og det var vår tur til å holde jul for min familie (i fjord hadde vi Eivinds familie…. ;-)) Vi ble 16 mann til bords – og da var ikke Marius hjemme. Han var på jobb i Nordsjøen.

Det ble i alle fall en knallkoselig juleaften, med masse mat, drikke, pakker og maaaassse familie ;-)) De 3 yngste: Benjamin (1,5 år), Elias (4 år) og Joakim (8 år) fant ikke ut hvem nissen var – og det er jo alltid gøy når man klarer å ”lure” dem ;-) Ikke alle de voksne heller klarte å finne ut hvem nissepresangene var i fra ;-)) (Takk Mai!!!! ;-))

Benjamin på "issens" fang ;-)

Benjamin klarte kanskje å kjenne igjen stemmen til julenissen (som er en kammerat av Marius) for han fantes ikke redd for nissen ;-)) Joakim derimot syntes nissen var veldig uhøffelig som bare kom rett inn uten å ringe på….. (- ringeklokken virket ikke ;-))

Hundene var hjemme hele julekvelden, og ble ikke luftet før kl. 02.00 om natta, men det gikk bra. Godt de har god blære…. ;-))

1 juledag gjorde vi ingen ting. Tradisjonen tro så får de som overnatter her julestrømpe om morgenen, sånn at de kan sove lenge og kose seg med lesestoff på senga. Ellers er det eting, lesing, tv-titting, spilling og strikking vi stort sett tilbringer dagen med. Da er det nemlig julefrokost (brunch) hele dagen for de som kommer innom. De fleste går da bare i kosetøy (eller nye pysjer) her i huset;-)) Vi ble vel 14 i løpet av dagen, så det var overkommelig ;-))


Kos 1 juledag

2 juledag foregikk også stille og rolig – helt til om kvelden….. - da var vi invitert til god lammemiddag hos Kristin og Rune sammen med et annet vennepar. Det ble en koselig kveld med god venner. Takk Kristin og Rune!!

3 dag var avslappningsdag. Da nektet jeg å gjøre noe som helst. Eivind laget en god juleskinke som vi 10 som bodde her fortærte ganske seint på kvelden ;-)

4 dag hadde vi invitert til middag for Eivinds familie, faren hans fylte 70 rett før jul, og det ville vi feire litt før de skulle reise hjem igjen.

5 dag reiste gjestene våre, og resten av året har ikke vi gjort så veldig mye…..

Nyttårsaften ble stille og rolig for vår del. Jeg kom meg ikke av gårde på morgenturen vår, men Eivind fikk tatt en tur på Åsen med hundene så de fikk rørt litt på seg likevel. Det ble ikke snakk om noen trening – alt for mye snø til det, men hundene fikk løpe og leke – innenfor et gjærde, sånn at de ikke skulle stikke av fordi om det kom noen smell.

Hinderne er frosset fast i bakken, og mange var begravet under snøen.

Hundene taklet forresten nyttårsaften mye bedre en de noen gang har gjort. Bare Tara ble luftet om kvelden (hun er ikke frisk – alt hun spiser går bare rett igjennom henne, må nok en tur til dyrlegen når hverdagen starter igjen), de andre hundene var bare inne. Tara for bare utenfor - i full fart, gjorde fra seg og så var det fullt firspring inn igjen. Kahrma reagerer ikke i det hele tatt, men Dewey stresser litt når ”kinaputt-lydene” kommer. Han var likevel mye roligere en før.

2 nyttårsdag stod Eivind i kø klokka 08.00 om morgenen – det var salg på noe han ville ha, så da ser dere hvem som handler her i huset….. – det er i alle fall ikke meg, som frivillig går på salg/i butikker og lignende. Jeg handler bare når jeg må….. I stedet benyttet jeg gårsdagen til å pakke litt, til ferien jeg skal på om en ukes tid. Det blir spennende ;-)) Hundene fikk en god tur med både Eivind og meg i går, så jeg tror de var fornøyde ;-)

Her i Stavanger er det jo fortsatt både snø og kulde. I går kveld (2 nyttårsdag) var det ca 12 minusgrader. Ja dere leste riktig, - og det i STAVANGER!!!

En iskald, månelys og stjerneklar kveld (selv om stjernene ikke vises.....

Refleksen til hundene lyser i alle fall godt ;-)

Ser ikke ut til at det blir noe særlig agilitytrening på hundene før årets første konkurranse i Arendal neste helg, men, men – får håpe de ikke er alt for overgira….. - men det blir vel med håpet….. ;-)))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...