Gå til hovedinnhold

En liten, kjapp og effektiv teigsøksøkt

Onsdag og Nrh-trening igjen. Jeg hadde satt oss opp på teigsøk/overvær denne gangen. Da vi møtte frem var vi fire som skulle ha denne formen for trening, og vi ble fort enige om at vi skulle dele oss i to og to. Helen ville gjerne ha med seg meg – fordi vi har trent sammen i det siste og jeg visste hvordan hun ville ha tingene. Det er greit å slippe og forklare alt på nytt når man driver med innlæring.

Vi ”tok” sandtaket på Sviland med nærliggende områder til vårt treningsområde, så startet vi med Mist. Hun fikk noen få funn der vi fikk henne til å pendle. Det så veldig bra ut. Så tok jeg med meg Mist opp til bilen, Helen la seg ut som figurant for Tara – som fikk et overværssøk nede i sandtaket/på jorde/apellplassen m.m.
Jeg fikk en kort beskjed fra Helen før jeg gikk: oppgaven var å finne henne så fort som mulig.

Da Tara og jeg kom ned var Tara helt på høgget. Jeg prøvde å gå mot vinden, men oppdaget snart at vinden skiftet i ett sett – så det var håpløst. Derfor valgte jeg i stedet å prøve å dekke terrenget så effektivt som mulig, jeg ante jo ikke hvor Helen var. Jeg håpet jo at Tara ikke skulle få henne på spor – siden det var god vind, men hvis hun skulle slå på spor hadde jeg bestemt meg for å la henne gå denne kvelden (hadde sikkert ikke klart å få henne vekk likevel ;), men Tara gikk nydelig, hun fulgte meg flott når jeg endret retning og jeg tror hun dekket terrenget godt. Jeg hadde valgt å starte langsmed jordet (skogen var grensen) men før jeg hadde kommet halvveis hadde Tara dekket både jordet og apellplassen. Dermed hadde vi brakkene og området i nærheten av dem igjen. (Det var forresten fortsatt så mye snø at det var tungt å gå.....) I det jeg kom ned på ”veien” ser jeg at Tara slår. Hun jobber fint og kommer med melding. Vi finner så Helen oppi en av konteinerne ;) Veldig bra jobbbet både av hund og figurant :) Da vi fant Helen hadde vi brukt 8 minutter, jeg er fornøyd med det ;)

Så går vi opp med Tara og henter Mist. Denne gangen blir vi enige om at Mist også skal få søke litt (for at hun skal få litt utfordringer og ikke gå lei treningen). Det gikk flott! Jeg anbefalte Helen å tenke på å gå litt videre – skrittvis selvfølgelig.

Så la Helen seg igjen ut for Tara, mens jeg tok med meg Mist opp til bilene. Denne gangen slapp jeg Tara tidlig og lot henne søke helt fritt uten noe særlig ”kommandering”, så fulgte jeg bare på der hun gikk. Nå var det mye spor i terrenget, så jeg tenkte at det ikke lengre var så sannsynlig at hun ville få sporløsning. Det stemte. Tara jobbet et stykke inne i skogen (etter å ha gjennomsøkt apellplassen og brakkene, samt noe av jordet), og fikk Helen på overvær. Veldig godt jobba. Jeg er kjempefornøyd med begge øktene til Tara denne kvelden. Hun brukte 9 – 10 minutter fra jeg slapp henne til vi var hos Helen.

Helt til sist fikk Mist et eneste funn, men det var så knallbra at Helen ga seg med det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...