Gonna-B-trening for første gang i år – for mitt og Taras vedkommende.....
Onsdagstreningen ble desverre avlyst for mitt vedkommende, derfor var det kjekt å gå å trening torsdagen.
Det var bare Helen, Ola og meg som møtte frem på Bråstein gård – der vi har fått lov til å trene litt spor - så lenge vi er uniformerte. Dagens oppgave var paralellspor med kryssninger.
Vi startet med å legge ut 2 spor til hver, men vi var ikke flinke nok til å koordinere, så dermed ødela vi et av de første sporene, og måtte legge et nytt.
Det var litt vanskelig å få hundene over gjærde som vi måtte over for å komme til sporene, men jeg løftet Tara over – og da gikk det greidt.
Det ble Tara som gikk det første og det siste sporet, det ble derfor ikke akkuratt paralellspor på henne, men i spor 1 ble hun forstyrret av de to andre hundene som gikk videre for å ta de neste sporoppsøkene - og Helen og Mist gikk det siste kryssede sporet, så da fikk Tara i alle fall den forstyrrelsen. Det gikk veldig bra. Tara var helt rebelsk da vi måtte stå og vente på at de andre to fikk gått sine spor, før Tara kunne gå det siste. Jeg klarte nesten ikke holde igjen den lille lettvekteren min. Sporene gikk så det suste. Hun sjekket ut det sporet som jeg hadde krysset, men ellers var det ingen ting å si på sporene. Hun ble litt satt ut da Mist kom durende over sporet ”hennes”, men så satte hun avgårde i superfart. Jeg sleit med å holde følge – mange steder gikk snøen helt opp til skrittet, så det var tungt å gå.
Gjenstander og slutter ble funnet og det var en fornøyd ekvipasje som dro hjem. (Tror de andre to også var fornøyde;-)
Onsdagstreningen ble desverre avlyst for mitt vedkommende, derfor var det kjekt å gå å trening torsdagen.
Det var bare Helen, Ola og meg som møtte frem på Bråstein gård – der vi har fått lov til å trene litt spor - så lenge vi er uniformerte. Dagens oppgave var paralellspor med kryssninger.
Vi startet med å legge ut 2 spor til hver, men vi var ikke flinke nok til å koordinere, så dermed ødela vi et av de første sporene, og måtte legge et nytt.
Det var litt vanskelig å få hundene over gjærde som vi måtte over for å komme til sporene, men jeg løftet Tara over – og da gikk det greidt.
Det ble Tara som gikk det første og det siste sporet, det ble derfor ikke akkuratt paralellspor på henne, men i spor 1 ble hun forstyrret av de to andre hundene som gikk videre for å ta de neste sporoppsøkene - og Helen og Mist gikk det siste kryssede sporet, så da fikk Tara i alle fall den forstyrrelsen. Det gikk veldig bra. Tara var helt rebelsk da vi måtte stå og vente på at de andre to fikk gått sine spor, før Tara kunne gå det siste. Jeg klarte nesten ikke holde igjen den lille lettvekteren min. Sporene gikk så det suste. Hun sjekket ut det sporet som jeg hadde krysset, men ellers var det ingen ting å si på sporene. Hun ble litt satt ut da Mist kom durende over sporet ”hennes”, men så satte hun avgårde i superfart. Jeg sleit med å holde følge – mange steder gikk snøen helt opp til skrittet, så det var tungt å gå.
Gjenstander og slutter ble funnet og det var en fornøyd ekvipasje som dro hjem. (Tror de andre to også var fornøyde;-)
Kommentarer