Gå til hovedinnhold

Lørdagstrening. ”Teigsøk”, karttrening og melding på figuranter med hunder.

Jeg hadde satt meg opp på praksis denne lørdagen. Litt fordi jeg ikke helt visste hva jeg ville trene på, litt fordi jeg håpet å få en liten utfordring med kart/kompass.

Tara var sistemann ut. Hun fikk et lite teigsøk i overtråkket terreng. Både jeg, Tond, Helen, Mist og Apollo hadde vært i terrenget før. Helen var figurant. Hun hadde ganske frie tøyler, men vi avgrenset søket veldig, for poenget var ikke å søke så lenge. Tara skulle bare ha det kjekt. I tillegg ville jeg teste henne på førerlydigheten (som nok stadig må velikeholdes......;-)

Ser nesten ut som om Tara smiler ;-)

Tara søkte nydelig og hun fulgte meg flott! Jeg kunne bare plystre/rope og snu kroppen så endret også hun retning. Veldig bra! Hun var lydhør og kom ivrig for å få belønning når jeg ropte. Dvs. Helt til hun fikk overvær av Helen. Da klarte jeg (heldigvis ;-) ikke å rope henne inn. Hun jobbet flott til hun fant Helen under en stor stein! Tara prøvde å krype inn til henne, men fant ut at da klarte hun ikke å ta bittet, så hun krabbet ut igjen, tok bittet og kom inn til meg med melding. Jeg er veldig fornøyd. Alt gikk perfekt – helt etter oppskriften :-D

Jeg er mer opptatt av å vedlike holde ting for Taras vedkommende enn å trene på eksakte ting, da jeg egentlig er ganske fornøyd med det meste... Det er selvfølgelig småting å plukke på, men det er stort sett ting jeg kan trene selv hjemme. Det viktigste er derfor at Tara har det kjekt på treningene.

Så selv om det ble en kort økt på Tara, ville jeg heller trene kart/kompass enn å trene henne. Helen hadde fått et ”oppdrag” av Paul som hun ville sjekke ut, og mens hun gjorde det, testet hun meg litt i kart/kompass. Samtidig gikk vi ”tur” med hundene våre. Aud og Speedy var også med.

Jeg kjente at jeg stresset siden både Aud og Helen er knallflinke på dette, men som de sa ”du har bare godt av å bli presset litt”. Joda de har nok helt rett. Jeg merket jo at jeg plutselig ble usikker på ting jeg vet jeg kan. Helt teit! Plutselig hadde jeg jernteppe. Så dette vil jeg veldig gjerne testes mer på. Er jo tydelig at jeg trenger det. Jeg klarte oppgavene etter hvert – når jeg bare fikk roet meg og samlet meg, så jeg får bare fortsette å trene......

På vei tilbake til bilene fikk Tara et lite funn av to figuranter med hver sin hund. Hun meldte også nå fint, selv om hun tok bittet et par meter ifra ekvipasjene.

Jeg er godt fornøyd med dagen. Det var en solrik, flott, kald og lærerik dag, sammen med gode venner. Slike dager har jeg bestillt flere av ;-)

Takk til figurantene Helen, Aud, Mist og Speedy ;-))

Kommentarer

Unknown sa…
Flink du er til å blogge relativt ofte =) Artig å følge med!

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...