Gå til hovedinnhold

Endelig rundering igjen!

Nå er det veldig lenge siden Tara har fått rundere skikkelig, men i dag hadde jeg bestemt meg for å teste henne igjen.

Vi var nr 2 i løypa – eller egentlig var vi første ekvipasje, for Helen og Mist hadde bare hatt en liten meldingsøkt før oss.

Tara gikk bra. Hun går fortsatt litt vel langt, men kom greit på innkalling nå og jobbet bra. Første figurant fikk hun etter 6 blindslag (pleier å ha figuranter i starten, men snudde litt på saker og ting i dag). Deretter fikk hun 3 figuranter til i løpet av løypa. Vi gav oss ved 650 – 700 meter, da virket Tara sliten, så det var ingen vits i å presse henne noe mer, syntes jeg. Det var fortsatt dyp snø flere steder, og Tara har bare spist en gang på en uke, derfor syntes jeg det fikk holde.

Jeg er godt fornøyd med økta, selv om Tara avstandsmeldte (ca. 4 meter ifra) på første figurant – som var godt synlig. Resten av figurantene var hun helt borte hos før hun meldte.

Jeg fikk sett at hun får dekket områder jeg egentlig ikke trodde hun dekket, ved at hun gikk helt feil på det ene slaget (ut fra hvordan jeg hadde planlagt å sende henne), likevel fant hun figuranten som lå ca 150 meter - og ca 90 grader, vekke fra der hun gikk. Det beroliget meg veldig :)

Ellers lekte hun ikke så bra med Trond i dag. Han hadde pipedyr, og mente at belønningen ikke var ok – eller at hun var litt vâr overfor han (noe jeg har liten tro på når det gjelder Tara...) men det er ikke alltid så lett å belønne henne med pipedyr fordi hun bare står og gjeter til de blir kastet. Det setter ut noen figuranter. Dårlig gjort av meg å ikke fortelle dem det!

Resten av dagen var jeg figurant for de andre hundene på gruppa mi, og jeg kom hjem med 7 blåmerker - og et skikkelig sår, så leken er ganske hard noen ganger..... (- alle blåmerkene er etter hundenes tenner...., så ingen kan si at jeg ikke gir det jeg kan som figurant ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...