Gå til hovedinnhold

Endelig rundering igjen!

Nå er det veldig lenge siden Tara har fått rundere skikkelig, men i dag hadde jeg bestemt meg for å teste henne igjen.

Vi var nr 2 i løypa – eller egentlig var vi første ekvipasje, for Helen og Mist hadde bare hatt en liten meldingsøkt før oss.

Tara gikk bra. Hun går fortsatt litt vel langt, men kom greit på innkalling nå og jobbet bra. Første figurant fikk hun etter 6 blindslag (pleier å ha figuranter i starten, men snudde litt på saker og ting i dag). Deretter fikk hun 3 figuranter til i løpet av løypa. Vi gav oss ved 650 – 700 meter, da virket Tara sliten, så det var ingen vits i å presse henne noe mer, syntes jeg. Det var fortsatt dyp snø flere steder, og Tara har bare spist en gang på en uke, derfor syntes jeg det fikk holde.

Jeg er godt fornøyd med økta, selv om Tara avstandsmeldte (ca. 4 meter ifra) på første figurant – som var godt synlig. Resten av figurantene var hun helt borte hos før hun meldte.

Jeg fikk sett at hun får dekket områder jeg egentlig ikke trodde hun dekket, ved at hun gikk helt feil på det ene slaget (ut fra hvordan jeg hadde planlagt å sende henne), likevel fant hun figuranten som lå ca 150 meter - og ca 90 grader, vekke fra der hun gikk. Det beroliget meg veldig :)

Ellers lekte hun ikke så bra med Trond i dag. Han hadde pipedyr, og mente at belønningen ikke var ok – eller at hun var litt vâr overfor han (noe jeg har liten tro på når det gjelder Tara...) men det er ikke alltid så lett å belønne henne med pipedyr fordi hun bare står og gjeter til de blir kastet. Det setter ut noen figuranter. Dårlig gjort av meg å ikke fortelle dem det!

Resten av dagen var jeg figurant for de andre hundene på gruppa mi, og jeg kom hjem med 7 blåmerker - og et skikkelig sår, så leken er ganske hard noen ganger..... (- alle blåmerkene er etter hundenes tenner...., så ingen kan si at jeg ikke gir det jeg kan som figurant ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...