Gå til hovedinnhold

Vanskelig funn - på overværssøk

Litt sein oppdatering, men.... sykdom (feber og forkjølelse), 9 år-dags-feiring , OL, B-øvelse m.m. må ta skylden for det ;)

Lørdagen hadde jeg bare meldt meg på praksis. Hadde egentlig tenkt å trene litt spor også, men det ble to økter med overvær i stedet - noe som var helt ok.

Tara var første hund ut. Trond (ny i dioet) og Kristin M la seg ut som figuranter i skogsområdet. Vi skulle søke så langt vi kom mellom stien (store runderingsløypa) og jordet.

Det var tungt å gå i starten – ganske mye snø, men etter hvert gikk det bra. Tara fant Trond først, og seiner - inne i granskogen, fant hun også Kristin. Ingen problemer – hun kom til og med på innkalling hele tiden – med stor fart! ;))

Belønning: fiskekaker hos meg, leke og fiskekaker hos figurantene.

Så var det Trond sin tur med Howavarten sin – en trivelig hund ;) som fikk 3 små økter denne lørdagen - 2 før lunsj og en etter. Hunden vokste tydelig for hvert funn. Han fulgte til slutt selvstendig opp ferten :)

Kristin og Gucci var neste ekvipasje ut. Også her var det tydelig lærdom ute å gikk. Kjekt å se. Disse to hadde også 3 små økter denne lørdagen - 2 før lunsj og en etter. Deretter var det Athena som fikk et overværssøk lignende det Tara hadde, og i samme område i første økt. I andre økt fikk hun et overværssøk ute på jordet.

Etter en hyggelig lunsj sammen med den andre gruppen, var det Tara sin tur igjen. Denne gangen lånte vi deres terreng til Tara. Vi startet så nede ved stranda (korte runderingsløypa) og søkte oss tilbake mot standplass. Vi skulle holde oss på sjøsiden. Tara jobbet veldig bra. Jeg sleit med å gå i den dype snøen. Tara kom til slutt med melding, men klarte ikke å påvise, så jeg sendte henne på nytt. Nå fant hun Kristin, men Kristin sa at hun ropte til henne på slutten..... (Jeg valgte å slippe lina til slutt fordi det var så vanskelig å komme frem der Tara gikk). Kristin lå helt i ytterkanten før det gikk bratt ned mot sjøen.
Etter enda en runde med søk, så fant hun Trond også. Han var i et område der Tara jobbet om og om igjen, så jeg så tydelig på henne at det var noe, men det tok lang tid før hun klarte å lokalisere han. Hun hadde også gått den veien da hun prøvde å påvise Kristin, så jeg forstod ikke helt hva som skjedde. Etterpå fikk jeg vite av Trond at hun hadde slått på han også i det hun kom mot meg med meldingen, og at det nok var noe av grunnen til ”forvirringen”. I tillegg lå han nede i et bekkeløp – der bekken delte seg, så ferten gikk nok flere veier – gjetter jeg på...... Han hadde måtte flytte seg litt opp da han hørte at isen begynte å gi etter ;) Men, vi hadde nesten gått rett forbi han uten å finne han – skummelt!! Det var nesten tilfeldig at jeg sendte Tara i riktig retning, men det var fordi jeg følte det var et område der som ikke var ordentlig dekket – og det hadde jeg jo rett i......

Belønning: Fiskekaker hos meg, leker og ”smørbrød” (hvitløksbrød med kyllingpostei;) hos figurantene.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...