Gå til hovedinnhold

Agilitystevne på Åsen

Helgen begynte dårlig. Eivind kom hjem fredag, etter å ha vært oppe på Åsen for "siste finish" før helgens konkurranser. Han var så vidt kommet inn døra da jeg hørte panikken i stemmen hans. Dewey haltet igjen. Samme fot som alltid - den han ble bitt i som unghund.
Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Eivind masserte Dewey og så fant vi på å smøre han med noe gele som jobber i dybden med musklene. Det var noe klin, som satte seg skikkelig i pelsen så vi trakk en strømpe utenpå da vi hadde jobbet det inn i huden hans. Det så etter hvert ut til at han roet seg med det, og under over alle undere neste dag var det ikke antydning til halting. Gjett om vi var lettet:)

Det ble en strålende flott helg. Værgudene smilte - sola skinte fra knallblå himmel. Maia var i møte med NKKU på Ås (østlandet) så det ble Eivind som måtte ta seg av alle hundene alene. Det var stevne på Åsen denne helgen, og det er jo alltid travelt for Sbk-medlemmene. - Særlig for de som er i agilityutvalget er det som regel mye å gjøre. Derfor gikk det nok ikke helt som forventet resultatmessig med hundene våre denne gangen.
Eivind er jo ikke akkuratt den som sitter i ro heller da.... Han er en slags "alt mulig mann" som stepper inn der det trengs. Selv om den egentlige jobben hans "bare" er premiene....

Lørdag skulle Eivind og Johnny ut og spise med dommeren - og vi "kånene" fikk være med, så det ble en lang dag for dem. Men vi koste oss sammen i hyggelig selskap, jeg syntes det var herlig å kunne bevege meg utenfor døra og å møte folk igjen. Var nok litt skravlesjuk ja ;)

Selv hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne hjelpe til, derfor torde jeg ikke engang dra opp på Åsen for å se på konkurransene (- fikk ikke lov heller...). Jeg vet jo at jeg sliter med å holde meg unna hvis noen trenger hjelp.....

Det var jo så nydelig vær - og masse som burde vært gjort her, så for ikke å sette i gang med noe som jeg ville komme til å angre, dro jeg på besøk til mamma. Vi var ute sammen hele dagen, til jeg regnet med at Eivind snart var på vei hjem. I dag tok jeg det også helt med ro, ruslet litt rundt utenfor - uten å gjøre noe, likevel kjenner jeg at jeg faktisk er litt støl nå i kveld.


Tara og Eivind på "startstreken"
Takk til Tommy for bilder!

Helgens resultater fra våre hunder ble:



Kahrma gikk med reserveførerne Isabelle og Carina. Takk til begge to for "well done" jobb!!! Eivind gikk bare et lagløp med henne, det var til gjengjeld feilfritt:)
Etiketter:

Kommentarer

Tommy sa…
Har et par og tredve bilder til deg fra helgen også, skal brenne en cd til deg og komme innom med den..
12. april 2010 kl. 11:53
Ghita sa…
Flott! Takk Tommy ;))
12. april 2010 kl. 18:12
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...
16 kommentarer
Les mer