Mandag klarte jeg selv å få hundene ut i hagen, der var vi sammen hele dagen. Dewey hoppet for en gangs skyld ikke over gjærde heller :)
Jeg klarte å ikke gjøre noe – nesten.... Satt litt med dataen, leste litt i en bok osv men etter en stund kjedet jeg meg sånn... så da plukket jeg litt vissent gress og løv rundt omkring og klippet noen greiner på et par av villplommetrærene (Omboplommer) – som vi aldri blir helt kvitt.... (det er ikke rare hageflekken vi har, så dette burde jeg kunne klare!)Trærene skal egentlig sages ned, og det skal settes opp et gjærde, men som «vanlig» på våren – når jeg liksom har tid til sånne ting, så er jeg ute av funksjon. Så da får de bare stå et år til da....
Da jeg kom inn om kvelden verket jeg selvfølgelig – og var så støl som om jeg hadde løpt maraton! Og det bare fordi jeg hadde beveget meg bitte litt!
Tirsdag var jeg om mulig enda mer forsiktig. Også denne dagen brukte vi ute i hagen – men jeg gjorde ingen verdens ting.
Så kom Veronica og Benjamin på besøk. De var der hele ettermiddagen. Jeg dro frem tunnellen slik at Benjamin og hundene kunne leke ;) Det gjorde de også, desverre glemte jeg å ta bilder men det var litt av et syn da Benjamin og 3 hunder skulle inn og ut av tunnellen samtidig ;D
Benjamin var ellers litt sur på hundene fordi de ikke ville lystre han og gå gjennom tunellen når han ville at de skulle gjøre det. - Det hadde kanskje hjulpet om de hadde skjønt hva det var han ville ;)
Men da han kastet ball til dem, var alle 3 helt med ;)
Onsdag luftet jeg selv hundene på første gang på flere uker.
Jeg gjorde det veldig enkelt da....; puttet dem i bilen og kjørte til et område der de kunne få løpe litt. Kan tro de var glade!
Jeg fikk også «trent» litt på dekk og bli og sitt og bli, mens jeg la ut et feltsøk til dem. Jeg tok ikke sjangsen på å gå uten stokk, så jeg humpet rundt og strødde feltgjenstander. - Det var sikkert litt av ett syn ;D
De to eldste var som vanlig veldig flinke på blien, men alle 3 virket faktisk litt forvirret da de skulle søke. I starten bare føyk de rundt og rundt, uten å søke skikkelig. Tara gikk bare spor..... Men så koblet de endelig, og som vanlig var det Dewey som fant flest gjenstander. Kahrma markerte et par, men ville ikke plukke i dag – så da fikk ikke hun noen belønning ;)
Det føltes uansett veldig godt å kunne gjøre noe sammen med hundene igjen – om det så bare var så lite som dette.
I natt måtte jeg ut med Dewey for aller første gang mens vi har hatt han. Jeg våknet av at han peip.... så jeg fikk på han båndet og fikk han bak i hagen, der jeg slapp han – joda han måtte på do.... Tror vi stod 5 minutter før han endelig var ferdig. Dette var rart. Dewey har aldri noen gang vekket oss om natten for å gå på do. - Men trøtt som jeg var, så glemte jeg å være forsiktig. Dewey måtte sånn på do at han dro meg avgårde, noe som resulterte i et rykk som ikke var noe godt i ryggen :(
Så her er det 2 skritt frem og ett tilbake hele tiden :(
Ser veldig dårlig ut for en Nrh-godkjenning i år, det må jeg nå bare innrømme. Den første orienteringen har jeg ikke sjangs til å klare, og jeg tviler vel på den andre (i Etne) også. Dermed har jeg - ut fra mine valg, mistet sjangsen til å godkjenne med Tara (hun blir 9 år i år). Det betyr ca 3 nye år – med ny hund, før jeg kan prøve igjen..... Så nå er jeg veldig i «skal – skal ikke» modus....
Kommentarer
- Du får skikkelig tid til å trene deg selv skikkelig opp igjen.
- Du får trent en eventuelt ny hund på en måte som "fjerner" noen uvaner du ser Tara har.
- Mulighet for å finne deg en hund som kan bli like flink som Tara (for hund er kanonfin)
Det er iallefall det jeg tenker, med mest vekt på punkt nr 1!!
Det ligger litt andre ting også under her....:
- Eivind er ikke særlig positiv til enda en hund..... (men Johnny bearbeider han for meg - og han er nå nesten på ja siden.....)- Maia og Kahrma flytter jo sannsynligvis til høsten.....
- Det går mye tid med til Nrh-treningen..... - og det er ikke til å unngå at det går litt ut over familielivet.
- Vi bor midt i Stavanger... - og alle hundene våre trenger ganske mye trening....
MEN! Jeg har snust på flotte kommende valpekull; BC, Pyrre og Aussie.
Er endt opp med å "bestille" valp etter en lokal tispe ;) - så får vi se hva fremtiden bringer. Blir det ikke noe av dette kullet (man vet jo aldri...) så satser jeg på en Aussietispe fra ditt kull Oona ;D
Og skulle jeg hatt ny aussie ville jeg og hatt fra Oona sitt kommende kull :o)
Marianne
- Og jeg som ikke ville ha Bc igjen!! ;)
Men jeg har vært nøye med utplukkelsen da..... Legger ut hvem det er når jeg har fått snakket med eieren og vedkommende har gitt tillatelse til det. Begge foreldrene er i alle fall sosiale, trivelige arbeidsvillige, raske og stødige :D
- Kan forstå Eivind og hans reserveringer mot ny hund, men som du selv sier; Maia og Kahrma flytter til høsten (mest sannsynlig). Da har dere kun 2 hunder igjen. Dewey er nå kun 5 år, så han en del år igjen som en skikkelig agility-stjerne.
- Tara blir 9 år nå i september, og som du selv har prøvd å presse frem; burde pensjoneres fra agility-scenen. Da får man plutselig et annet syn på det.
- Fra mitt synspunkt, og jeg har jo opplevd dette nå i 2010; er at man burde skaffe seg valp for videre bruk mens man enda har en hund som man kan bruke til samme formålet. Da vil man "unngå" feil inntrening pga man har det "travelt" og ønsker å komme igang kjappest mulig.
- Bopæl har vel ikke så veldig mye å si, har det vel? Områdene som dere kan trene på ligger jo i nærheten.. Spor/rundering/feltsøks-områder er det nok av på Tananger, som tidligere nevnt. Agilityområdet er en liten kjøretur.
- NRH-trening vs agility-trening: Selvfølgelig vil NRH-treningene ta lenger tid enn AG-trening, da for det første er kjørelengde betraktelig større. Spor skal legges, figuranter skal utplasseres og gjenstander gjemmes. Dette er en prosess som tar en smule lenger tid enn AG-bygging. Selvfølgelig skal man ikke minimalisere agility vs NRH, men ting tar tid og forskjellige ting tar forskjellig tid.
Skal man sammenligne de to aktivitetene, må man også ta i betraktning tiden man bruker på reise og konkurrering i Agility..
Håper dette hjelper litt i avgjørelsen din :)
Tommy
Tara er egentlig ikke så gammel, men hun sliter med ett eller annet som gjør at hun ikke spiser noe særlig (dyrlegen finner ikke ut hva det er) - og hun har C hofter, derfor får hun ikke gå så mye agility lengre. I tillegg kommer ikke Eivind så mye lengre med henne i Agility fordi hun ikke er registrert.
Jeg har også noen ganger nå vært i den situasjonen at jeg "plutselig" ikke har hund å trene med - av diverse grunner, men ting går sjeldent etter planen har jeg fått oppleve...
Jo, boplass har noe å si. Ikke når det gjelder trening, men ellers.
4 hunder bråker litt mer en 1-2-3 hunder.... og vi har maaaaange naboer.... I de periodene jeg er veldig dårlig er det derfor ikke lett å få luftet dem - hagen vår er så liten (- og hundene liker ikke å gå på do der;) Tara bråker en del, og det er ikke naboene fornøyd med, jeg ser derfor med skrekk kommentarene som vil komme om vi får enda en hund.... Selvfølgelig prøver vi å ta hensyn, men som sagt enkelte ganger må jeg la dem være i hagen litt.
Når det gjelder trening så ønsker jeg å trene både i Nrh og Agility med neste hund (slik jeg gjorde med Dewey). Begge deler krever både tid og penger - det vet jeg alt om :) (Vi reiser mye med Nrh også - og det koster ca. 100 000 å komme dit Tara kom)
Jeg har bestemt meg for å se an helsen min til over sommeren - da er også Bc-valpekullet ventet, så tar jeg tingene steg for steg derifra.
Det blir nok mest sannsynlig valp - så lenge jeg har helse til å gi en valp det den trenger.....