Gå til hovedinnhold

Foredrag om mental forbereding til prøver og konkurranser


Var på et fantastisk bra foredrag i går, - med Nrh-gjengen. Det var Helens mann John Duncan som holdt foredraget (http://en.wikipedia.org/wiki/Jon_Duncan
Han har god erfaring når det gjelder konkurranser, for han har selv jobbet hardt for å komme blandt verdenseliten i orientering.

Nå ville han gi oss noen tips på veien. Siden han har en kone som er aktiv i Nrh, klarer han å sette seg litt inn i hva vi driver med, og kunne derfor trekke parraleller.

Alt John snakket om har jeg hørt før, men John var veldig flink til å fokusere på det vi trenger å kunne. Han snakket om egne erfaringer og ga av seg selv. Dette gjorde foredraget interessant og jeg tror at selv de som «kan mye» fikk noen aha opplevelser. Dette gjaldt jo ikke bare orientering, men prøver generelt. (Vi måtte selv trekke paralellene, men han var flink til å sette oss på sporet).
På forhånd var jeg litt redd for om engelsken min strakk til, men det gikk bra. Noen steder måtte jeg skrive ned det engelske ordet, fordi jeg ikke klarte å finne et godt norsk ord i farten, men alt i alt fikk jeg med meg det meste – tror jeg....

Selv bruker jeg samme teknikker som John og jeg har klart en del mål i livet.... (Har også selv holdt kurs som går på mental mestring av konkurranser - i forbindelse med lydighet).
Det jeg fant ut under dette foredraget er at jeg ikke har vært konsekvent og disiplinert nok når det gjelder orienteringen. Her har jeg hele tiden vært så usikker at jeg roter det til for meg selv. Når det gjelder hund føler jeg jo at jeg kan masse (- selv om jeg også her har fått god hjelp av andre flinke hundfolk, når det har vært nødvendig) og dermed blir jeg mye tryggere. Logisk!!

Derfor er jeg kjempeglad for at jeg gikk på dette foredraget, det ga meg faktisk ny inspirasjon akkuratt nå når jeg trengte det. Jeg har vært på vei til å gi opp, men i går fikk jeg en «pusj» videre og det skal ikke mere til ;))

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å være strukturert nok til å nå noen delmål i løpet av det neste halve året.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...