Gå til hovedinnhold

Foredrag om mental forbereding til prøver og konkurranser


Var på et fantastisk bra foredrag i går, - med Nrh-gjengen. Det var Helens mann John Duncan som holdt foredraget (http://en.wikipedia.org/wiki/Jon_Duncan
Han har god erfaring når det gjelder konkurranser, for han har selv jobbet hardt for å komme blandt verdenseliten i orientering.

Nå ville han gi oss noen tips på veien. Siden han har en kone som er aktiv i Nrh, klarer han å sette seg litt inn i hva vi driver med, og kunne derfor trekke parraleller.

Alt John snakket om har jeg hørt før, men John var veldig flink til å fokusere på det vi trenger å kunne. Han snakket om egne erfaringer og ga av seg selv. Dette gjorde foredraget interessant og jeg tror at selv de som «kan mye» fikk noen aha opplevelser. Dette gjaldt jo ikke bare orientering, men prøver generelt. (Vi måtte selv trekke paralellene, men han var flink til å sette oss på sporet).
På forhånd var jeg litt redd for om engelsken min strakk til, men det gikk bra. Noen steder måtte jeg skrive ned det engelske ordet, fordi jeg ikke klarte å finne et godt norsk ord i farten, men alt i alt fikk jeg med meg det meste – tror jeg....

Selv bruker jeg samme teknikker som John og jeg har klart en del mål i livet.... (Har også selv holdt kurs som går på mental mestring av konkurranser - i forbindelse med lydighet).
Det jeg fant ut under dette foredraget er at jeg ikke har vært konsekvent og disiplinert nok når det gjelder orienteringen. Her har jeg hele tiden vært så usikker at jeg roter det til for meg selv. Når det gjelder hund føler jeg jo at jeg kan masse (- selv om jeg også her har fått god hjelp av andre flinke hundfolk, når det har vært nødvendig) og dermed blir jeg mye tryggere. Logisk!!

Derfor er jeg kjempeglad for at jeg gikk på dette foredraget, det ga meg faktisk ny inspirasjon akkuratt nå når jeg trengte det. Jeg har vært på vei til å gi opp, men i går fikk jeg en «pusj» videre og det skal ikke mere til ;))

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å være strukturert nok til å nå noen delmål i løpet av det neste halve året.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...