Gå til hovedinnhold

Foredrag om mental forbereding til prøver og konkurranser


Var på et fantastisk bra foredrag i går, - med Nrh-gjengen. Det var Helens mann John Duncan som holdt foredraget (http://en.wikipedia.org/wiki/Jon_Duncan
Han har god erfaring når det gjelder konkurranser, for han har selv jobbet hardt for å komme blandt verdenseliten i orientering.

Nå ville han gi oss noen tips på veien. Siden han har en kone som er aktiv i Nrh, klarer han å sette seg litt inn i hva vi driver med, og kunne derfor trekke parraleller.

Alt John snakket om har jeg hørt før, men John var veldig flink til å fokusere på det vi trenger å kunne. Han snakket om egne erfaringer og ga av seg selv. Dette gjorde foredraget interessant og jeg tror at selv de som «kan mye» fikk noen aha opplevelser. Dette gjaldt jo ikke bare orientering, men prøver generelt. (Vi måtte selv trekke paralellene, men han var flink til å sette oss på sporet).
På forhånd var jeg litt redd for om engelsken min strakk til, men det gikk bra. Noen steder måtte jeg skrive ned det engelske ordet, fordi jeg ikke klarte å finne et godt norsk ord i farten, men alt i alt fikk jeg med meg det meste – tror jeg....

Selv bruker jeg samme teknikker som John og jeg har klart en del mål i livet.... (Har også selv holdt kurs som går på mental mestring av konkurranser - i forbindelse med lydighet).
Det jeg fant ut under dette foredraget er at jeg ikke har vært konsekvent og disiplinert nok når det gjelder orienteringen. Her har jeg hele tiden vært så usikker at jeg roter det til for meg selv. Når det gjelder hund føler jeg jo at jeg kan masse (- selv om jeg også her har fått god hjelp av andre flinke hundfolk, når det har vært nødvendig) og dermed blir jeg mye tryggere. Logisk!!

Derfor er jeg kjempeglad for at jeg gikk på dette foredraget, det ga meg faktisk ny inspirasjon akkuratt nå når jeg trengte det. Jeg har vært på vei til å gi opp, men i går fikk jeg en «pusj» videre og det skal ikke mere til ;))

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å være strukturert nok til å nå noen delmål i løpet av det neste halve året.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...