Gå til hovedinnhold

En liten Dewey historie


Mandag var jeg ute en tur med hundene og mens vi gikk i «ruin-området vårt» fant vi en liten bit (på størrelse med et lite løsbitt) med armeringsjern. Dette prøvde jeg å få hundene til å apportere. Jeg vet jo at metall er noe de helst unngår...... (bortsett fra Kahrma – som aldri har lært apport skikkelig...)
Tara apporterte fint – om enn noe løst. Dewey bare holdt jernet så vidt det var i munnen før han spyttet det ut. Det samme gjorde Kahrma. Jeg belønnte det jeg ville ha hos hundene – etter nivået de var på, og dette gjentok jeg noen få ganger – før vi fant på noe annet å gjøre.

Tirsdag kveld vimset Dewey rundt her hjemme. Han er som alltid ute etter å få jobbe, og denne tirsdagskvelden var det tydelig at det var blitt lite trening på han. Det er sjeldent han ikke får noen form for trening i det hele tatt. Han takler det for så vidt greidt, men han prøver da som regel aktivt «å finne på noe» selv. Apport er en av ynglingsgesjeftene hans ;) Sikkert fordi han fikk masse belønning for det da han var liten :)

Vanligvis er det vedkurven han går i – og henter små papirbiter til oss, som han bytter i belønning ;) Det hender han finner noe på gulvet – og da blir det prioritert.... Leker etter Benjamin er veldig populært. Jeg har sagt til Eivind at vi heller må lære Dewey å putte ting i vedkurven (eller Benjamin sin lekekasse – eller hundelekekassen), – men det er blitt med tanken....

Denne kvelden hørte jeg at han holdt på med noe på kjøkkenet, og så plutselig kom han til meg – og spyttet ut 50 øre!! Jeg bare måtte belønne det. Han hadde altså klart å plukke opp 50 øre fra gulvet på kjøkkenet og det til tross for at det er en veldig liten gjenstand og han missliker metall. Jeg smeltet helt :) Så som vanlig fikk han mammaen sin til å belønne seg ;) Han bare er og blir «mammas gullgutt» :D
Etiketter:

Kommentarer

Anonym sa…
Hei Ghita.
Måtte bare kommentere denne, for jeg har også en myntfinner. Amy kommer støtt og stadig med mynter som hun har funnet rundt omkring i huset. Og de skal avleveres til mamma og ingen andre ;o)
Lurer på om jeg skal få henne til å avansere til seddler !?!

Marianne
15. mai 2010 kl. 21:46
Ghita sa…
He, he. Ingen dum ide Marianne - men problemet er at det er så få sedler som "ligger å slenger" her i huset ;P
15. mai 2010 kl. 23:18
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer