Gå til hovedinnhold

Tara – og litt om hennes videre fremtidsutsikter


Tara er, som nevnt i tidligere blogginnlegg, en hund som har vært med på omtrent alt som går ann for en hund å være med på. Hun har vært vår «prøvehund» på alle områder. Heldigvis er hun mentalt sterk, så hun har kommet seg helskinnet gjennom alle «sprellene» våre ;) Hun har for eksempel trent de fleste hundesporter; Lydighet, Rallylydighet, Agility, Bruks, Ipo, Frestyle, Freesbee, Flyball og Triks. Hun er – og har vært familiehund, barnepasser, triksehund og terapihund. Hun ble nesten godkjent redningshund (mammaen som strøyk.....) – Tara klarte alle A prøvene.

Tara har også vært figurant for «problemhunder». Det er mange år siden hun første gang var med som figurant på Siddis hundeskole, noe hun takler bra. Hun er veldig flink på andre hunders språk, så blir det konflikter der Tara er, er det som regel bare lyd – fordi andre hunder blir for nærgående, for voldsomme, eller rett og slett for mye for henne. Da kan hun «brøle» til dem, for å få dem til å roe seg ned (dette er etter at hun har prøvd å bruke dempende signaler overfor den aktuelle hunden – eller hun selv har prøvd «å gå vekk»). Tara vokter i tillegg «tingene sine» (våre), derfor er vi nøye med hvor hun får hilse på andre hunder. Det er ikke nødvendig å utsette hverken Tara eller andre hunder for unødvendig bråk og stress, når vi vet om dette «problemet». (Nå anser ikke vi det som et problem da – men vi tar våre forhåndsreger). Agilitybanen er et sånt sted. Der vil hun garantert fly på en annen hund om denne kom inn i «hennes bane». Derfor løfter også Eivind henne opp hvis/når dette skjer (så sant han har muligheten) – slik unngår vi det problemet.
Vi vet jo at det er en gjeterhund vi har og at det er mange gjetere som vokter. Ja, det er vår skyld som har tillatt det, men sånn er det bare blitt.....
I nøytrale miljøer unngår Tara alltid bråk – så sant hun kan. Likevel skal det sies at Tara er en bestemt dame som ikke lar seg «pille på nesen». Hun kan veldig godt forsvare seg selv – om hun føler seg tvunget til det.

Denne våren er Tara igjen blitt brukt som figurant for problemhunder – og hun er faktisk etterspurt ;)) Så kanskje det er det som blir hennes nye «karriære» ;))


Bildet har jeg «stjålet» av Isabell og det viser Tara, Maia og Balder som har trent sammen med jevne mellomrom nå i våres. Balder er – så vidt jeg har forstått, en hund som var livredd andre hunder. Så som dere ser hjelper det å trene – i alle fall når man vet hvordan man skal trene ;)

Kommentarer

IKS sa…
Ja Ghita du kan være stolt over den utrolig flinke hunden dere har!

Balder har fått en så stor fremgang takket være Tara og våre turer sammen. Utrolig takknemlig for at Maia og Tara stiller opp for meg og Balder:)

Tror definitivt hun har en karriere som figurant hund :)
Ghita sa…
Takk Isabelle, men ta litt av æren selv også! Du må ha jobbet knallbra for å komme så langt som dere er (ut i fra det Maia har fortalt meg på forhånd).

Lykke til videre!!

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???