Gå til hovedinnhold

Kontaktlyd


Hva menes med det og hvorfor bør man lære valpen/hunden sin dette?

Kontaktlyd er en lyd som valpen/hunden reagerer på. Hver gang man bruker denne lyden skal den etterfølges av en belønning. Dette er alfa eller omega for om du lykkes eller ikke.
Man kan godt si at lyden blir en form for belønnigssignal på lik linje med klikkeren eller et «bra». Dette gjelder under innlæring (se Tones kommentar....)

Lyden som fungerer på din hund, er det du som må finne.... – Hvis ikke du er like heldig som oss, som har hatt en oppdretter som har brukt en spesiell smattelyd på alle valpene fra de var bitte små. Dette har vi hatt – og har fortsatt, stor nytte av når det gjelder Kahrma.


Hva er så vitsen?
Med denne lyden kan du få kontakt med hunden din resten av livet dens – når du måtte ønske. Den kan for eksempel brukes til å lære inn «gå fint i bånd» og/eller når du vil stoppe hunden din fra en uønsket atferd.


Konkret hvordan du lærer inn lyden:
Lag forskjellige lyder, plukk ut den lyden du ser at hunden din reagerer mest på – og som du er konfertabel med. Belønn så hunden for å reagere på lyden. Dette er det eneste kravet du skal ha til hunden når du trener på dette. Hunden skal reagere og vende seg mot/komme mot deg, når du bruker denne lyden.
Du vil på denne måten ganske snart få en hund som blir veldig oppmerksom mot deg, hver gang den hører den lyden dere trent inn.

Jeg bruker klikkelyd - med munnen, på Kahrma – fordi det er det hun reagerer best på. De to andre bruker jeg forkortede kallenavn på. - Det fungerer like fint, men jeg er veldig bevisst på at et ord kan påvirkes av hummøret mitt. En lyd er uten tvil best. Dette fordi lyden er mer forutsigbar og konstant, enn ord er. Ord kan få flere betydninger alt etter hummøret vårt, det gjør sjeldent en lyd.

Grunnen til at jeg ikke bruker selve navnet til hunden er at det brukes i andre sammenhenger også, og jeg vil ikke «bruke opp» den gode effekten jeg har trent inn på kontaktlyden.



Kommentarer

Tone sa…
Lurt :-)
Jeg har brukt lyden "se her" til Isi. Det jeg gjorde annerledes enn du beskriver, er at når lyden er innlært (og det gikk temmelig fort), så får hun variabel belønning, dvs jeg belønner ikke hver gang. Adferder på variabel belønning har jo lett for å "bli værende", det er jo fden geniale (eller frustrerende) med dette ;-)

Opplever at hun reagerer like bra og kanskje bedre, hvis hun ikke har fått belønning "på en stund". Hun blir mer "på hogget" liksom : "Nå får jeg vel belønning"...!
Hun får vanligvis ros hvis jeg ikke har en godbit tilgjengelig feks.
Bruker ikke dette noe mye, og ikke alltid helt bevisst lenger heller..., men adferden ser ikke ut til å forsvinne.
Her en dag brukte jeg den, og kan ikke huske sist jeg gjorde det. Jeg så en katt like borti veien og Isi hadde ikke sett den. Da jeg sa "se her" snudde hun tvert mot meg og jeg fikk gått en litt annen vei enn rett mot katten - og jeg hadde ikke godbit med meg, så hun fikk bare ROS og et klapp :-))
Ghita sa…
:) Dette har du helt rett i Tone. Når en atferd er innlært er det faktisk i mange tilfeller best å bruke variabel belønning. Som du skriver over så jobber hundene da ofte enda bedre - for å få belønningen. Men de må få en form for belønning av og til for å opretteholde atferden.

Jeg gjør nok det samme med våre hunder - uten at jeg bevisst tenker over det. Derfor er de også ganske lydige også når jeg ikke har en belønning tilgjengelig ;))

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...