Hva menes med det og hvorfor bør man lære valpen/hunden sin dette?
Kontaktlyd er en lyd som valpen/hunden reagerer på. Hver gang man bruker denne lyden skal den etterfølges av en belønning. Dette er alfa eller omega for om du lykkes eller ikke.
Man kan godt si at lyden blir en form for belønnigssignal på lik linje med klikkeren eller et «bra». Dette gjelder under innlæring (se Tones kommentar....)
Lyden som fungerer på din hund, er det du som må finne.... – Hvis ikke du er like heldig som oss, som har hatt en oppdretter som har brukt en spesiell smattelyd på alle valpene fra de var bitte små. Dette har vi hatt – og har fortsatt, stor nytte av når det gjelder Kahrma.
Hva er så vitsen?
Med denne lyden kan du få kontakt med hunden din resten av livet dens – når du måtte ønske. Den kan for eksempel brukes til å lære inn «gå fint i bånd» og/eller når du vil stoppe hunden din fra en uønsket atferd.
Konkret hvordan du lærer inn lyden:
Lag forskjellige lyder, plukk ut den lyden du ser at hunden din reagerer mest på – og som du er konfertabel med. Belønn så hunden for å reagere på lyden. Dette er det eneste kravet du skal ha til hunden når du trener på dette. Hunden skal reagere og vende seg mot/komme mot deg, når du bruker denne lyden.
Du vil på denne måten ganske snart få en hund som blir veldig oppmerksom mot deg, hver gang den hører den lyden dere trent inn.
Jeg bruker klikkelyd - med munnen, på Kahrma – fordi det er det hun reagerer best på. De to andre bruker jeg forkortede kallenavn på. - Det fungerer like fint, men jeg er veldig bevisst på at et ord kan påvirkes av hummøret mitt. En lyd er uten tvil best. Dette fordi lyden er mer forutsigbar og konstant, enn ord er. Ord kan få flere betydninger alt etter hummøret vårt, det gjør sjeldent en lyd.
Grunnen til at jeg ikke bruker selve navnet til hunden er at det brukes i andre sammenhenger også, og jeg vil ikke «bruke opp» den gode effekten jeg har trent inn på kontaktlyden.
Kommentarer
Jeg har brukt lyden "se her" til Isi. Det jeg gjorde annerledes enn du beskriver, er at når lyden er innlært (og det gikk temmelig fort), så får hun variabel belønning, dvs jeg belønner ikke hver gang. Adferder på variabel belønning har jo lett for å "bli værende", det er jo fden geniale (eller frustrerende) med dette ;-)
Opplever at hun reagerer like bra og kanskje bedre, hvis hun ikke har fått belønning "på en stund". Hun blir mer "på hogget" liksom : "Nå får jeg vel belønning"...!
Hun får vanligvis ros hvis jeg ikke har en godbit tilgjengelig feks.
Bruker ikke dette noe mye, og ikke alltid helt bevisst lenger heller..., men adferden ser ikke ut til å forsvinne.
Her en dag brukte jeg den, og kan ikke huske sist jeg gjorde det. Jeg så en katt like borti veien og Isi hadde ikke sett den. Da jeg sa "se her" snudde hun tvert mot meg og jeg fikk gått en litt annen vei enn rett mot katten - og jeg hadde ikke godbit med meg, så hun fikk bare ROS og et klapp :-))
Jeg gjør nok det samme med våre hunder - uten at jeg bevisst tenker over det. Derfor er de også ganske lydige også når jeg ikke har en belønning tilgjengelig ;))