Gå til hovedinnhold

Ficus dagbok 18.08.2010

I går etter en rolig morgen, puttet mamma meg i en sekk (en slags rar reisebag.... som hun puttet på ryggen sin – med meg oppi!!) og så gikk vi på noe hun kaldte «tur». De to store svarte var også med, men de fikk gå på egne bein.....


Da vi hadde gått en stund slapp mamma meg ut av denne sekken. Da var vi kommet til en flott gressplass like ved vannet. Vannet var forresten rart. Det smakte salt!! - Men det var litt kuult også å plaske i det ;) Det var også noen store steiner vi kunne klatre på – det var kult!!!


  

Mens vi var i vannet så kom det plutselig en veldig rar lyd – mamma sa det var en «motorbåt». Jeg sprang under en stein og gjemte meg for sikkerhets skyld... - Jeg er litt vâr for bråkete lyder sier mamma.

 


Etterpå så kastet mamma ball til de store (til meg også – men jeg skjønte ikke helt hva denne leken gikk i.....




Så kastet mamma ballen så langt vekk at vi måtte lete etter den – det var kuult!! Jeg lette der de andre lette – knallgøy ;) Særlig å gå der Dewey gikk var kult – for han gikk så mange rare plasser.....




Etter en stund fikk mamma en telefon – og så måtte vi gå hjem, men hun mente det var nok for denne gangen for min del uansett. Det var kanskje det... jeg sov i alle fall godt etterpå. Det vil si først var vi ute i hagen. Her fikk jeg juling av Tara :( Mamma hadde akkuratt gått sin vei, da Tara fløy på meg. Jeg vet ikke helt hvorfor og mamma vet det heller ikke for hun var der jo ikke..... Jeg skreik i alle fall, og mamma kom løpende. Hun var kjempesint! Det verste er at det var Dewey som fikk kjeften – for det var han som stod ved siden av meg. Etterpå forstod hun på kroppspråket til både Tara og meg at det var Tara som hadde vært slem med meg – ikke Dewey. Dere kan tro mamma var lei seg etterpå. Stakkars Deweygutten :(

Mamma la meg i valpegarden i stuen og så dro hun bare sin vei! Etter ca 2 timer kom hun hjem igjen. Da stresset hun litt for vi skulle avgårde til noe som heter butikk. Jeg fikk være med – de andre to måtte være hjemme...

I butikken var det helt ok å være. Jeg sov masse, undersøkte litt, tisset fordi mamma ikke passet på.... og snakket med noen damer som kom innom. Ellers så hadde jeg med meg noen leker og et tyggebein. Så jeg hadde det helt ok.

Hjemme sov jeg mye resten av ettermiddagen og kvelden. Eller forresten jeg var på besøk hos Even og Einar en times tid – så mamma skulle «få gjort noe» ;) Så hadde jeg et par raptusser – den siste og voldsomste i 23.30 tiden – det tror jeg ikke mamma likte helt – men jeg klarte å sjarmere henne :))

I dag sov jeg bare til 05.20 før jeg måtte ut og tisse – men jeg la meg fint til å sove igjen etterpå :) Mamma sier at hun regner med litt besøk i dag. Så kanskje får jeg hilse på Benjamin mf. – det blir sikkert gøy....??

Kommentarer

Unknown sa…
Hærlig med Ficus blogg! Artig å lese blogg fra hunden sine øyne =) Fikk meg inspirert til å skrive et slikt blogg innlegg selv, hehe =p
Kari Anne sa…
Jammen ikkje rart lille Ficus fekk seg raptusar etter alt det der på ein dag! :-) Det har vært travelt for henne dei dagane ho har vore heime, så det er jammen ikkje verst at det bare har blitt to av dei :-)
Ghita sa…
He, he Renèe. Jeg har skrevet sånn dagbok for alle hundene våre det første året - men det er første gang jeg gjør det så offentlig ;))

Ja, det kan du si Kari Anne. men her er hverdagen bare sånn - og det får jeg ikke gjort så mye med. Egentlig er det verst mulig tid å få valp på for vår del akkuratt nå - men man må bare ta det som det kommer, får ikke gjort så mye annet.

Heldigvis virker hun veldig lett til å omstille seg og hun avreagerer fort og sover mye mellom øktene. Så jeg krysser fingrene for at dette skal gå bra likevel.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...