Gå til hovedinnhold

Ficus dagbok 19.08.2010

I går var det meningen å bare slappe av og ta det med ro – sa mamma til meg, men sånn gikk det ikke.....
Midt på dagen «måtte» vi på besøk til familie. Det var midt inne i byen, og her var det mange skumle biler..... (Mamma observerte at «det må vi trene på», uten å gjøre noe mer med det denne gangen) Jeg ble møtt av en stor svart og hvit BC. Han var helt hvit i fjeset – det var litt rart.... Jeg ble bittlitt redd – i ca ½ minutt...., så hilste vi – og så var han bare kuul :)

Etterpå hilste jeg på alle menneskene som var der, så undersøkte jeg kjelleren – og hagen. Grundig. Litt for grundig etter menneskenes smak..... jeg krabbet nemlig under terassebordet – og kom ikke ut igjen. Først prøvde menneskene å lokke meg ut, så lot de meg være i fred litt – for ikke å skremme meg, og da la jeg meg ned for å sove.... Etter å ha sovet en stund hørte jeg på stemmene til menneskene at de var bekymret for meg, men jeg fant bare ikke veien ut..... - så da tok de et brekkjern og brakk opp en planke i terassen. (Unskyld Ine!!) Så etter mye styr fikk mamma lurt meg frem, men hun klarte likevel ikke å få meg ut.... til slutt klarte «tante Kikki» å få tak i meg – og hun holdt...., mens mamma presset planlen enda lengre opp – og vips så var jeg ute..... Dette var jammen en kuul lek! Jeg prøvde å finne åpningen under terassen en gang til – men nå hadde menneskene stengt den igjen. Hvorfor??

Jeg fikk også hilse på en bitte liten menneskevalp på 3 måneder mens jeg var «i by`en». Den smakte ganske godt! Jeg nusset han midt på munnen – han smakte melk, og likte ikke at jeg vasket han litt..... Jeg fikk heller ikke lov til å bite han i hånden. Tåler disse menneskevalpene ingen ting? Jeg syntes i alle fall han var alle tiders – selv om han kanskje ikke likte meg så godt..... - Og så DEN dødskuule leken som hang på menneskevalpen! Den fikk jeg heller ikke røre...... (Mamma kalte «leken» en tutt....)

Seinere kom en stor menneskevalp og hilste på meg. Hun lekte masse med meg. Det var ganske kjekt :D

På kvelden dro vi hjem. Der var de andre hundene. Jeg fikk sove litt og så var det mat. Prøvde å legge meg på kjøkkengulvet i dag – men da funket ikke belønningen...... Den får jeg visst bare utenfor kjøkkendøra.... Allerede første dag la jeg meg nemlig forran kjøkkendøra – og da var mamma lynkjapp til å gi meg en godbit. Dette gjentok seg hver gang jeg lå/ligger utenfor kjøkkendøra, så da pappa prøvde å få meg inn på kjøkkenet for å spise, forstod han ingenting – jeg ville ikke komme!! Da lo mamma og sa at hun trente meg til å ligge utenfor kjøkkendøra – slik de store hundene gjør :))

I går la mamma meg forresten tidlig! - Før jeg fikk tid til å ta den siste raptussen min. Kanskje jeg må begynne litt før i dag.....

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer