Gå til hovedinnhold

Min første Nrh - trening :)

Lørdag 21.08.10
I dag tok mamma meg med på noe hun kaller Nrh-trening. Aller først hadde jeg fått bittelitt mat :0  før jeg måtte være i garden (med et griseøre...) og mamma og de to andre hundene forsvant en laaang stund. De var ute på tur. Så kom mamma hjem igjen og hentet meg. Jeg ble puttet i bur i bilen og så kjørte vi – leeeenge. Jeg er ikke så glad i å kjøre bil, men det går bedre for hver gang. Nå var det de to andre som måtte være hjemme – med hver sitt griseøre ;)

På treningen fikk jeg komme ut av bilen. Der møtte jeg flere kule mennesker. Men det var litt skummelt med alle hundene som bjeffet i bilene.....

Jeg fikk også hilse på Apollo, han hadde jeg jo kjent lukten på før da jeg prøvde redningstrekanten hans – hos dyrlegen ;) Han var stooor – og ganske skummel...., men jo flere ganger jeg fikk se han desto modigere ble jeg. På slutten av dagen snuste jeg så vidt på han ;)

Menneskene var helt ok. Jeg fikk en «sosialiseringssirkel» og det gikk bra, men jeg ville heller ha godbiter en leke hos menneskene. Mamma var litt overrasket, siden jeg ikke har vært så veldig glad i godbiter før ;) Men hun hadde kjøpt fiskekaker til meg – og det var godt ;) De menneskene som la seg ned på bakken var kuulest ;)

Etter en stund var jeg ferdig med sosialiserings-leken = «Å springe mellom menneskene og få godbiter.... - eller leker....» Da meldte jeg meg bare ut, og snuste videre rundt de rare menneskene som satt på bakken. Så da sa mamma (og Kristin U) at det var nok ;)

Så var det leeeeenge i bilen. Først mens mamma trente litt med de andre, så mens hun skulle utføre diverse ærend, men til slutt kom vi oss endelig hjem igjen. Da var det langt på ettermiddagen.

Jeg sov en god stund resten av dagen, men på kvelden var det igjen tid for en liten tur. Jeg fikk være med på «miljøtrening». Mamma lot meg gå som jeg ville – og jeg ville det samme som Dewey. Han hopper opp på alt mulig og så får han belønning for det. Det ville jeg også ha. Så jeg forsøkte å gjøre som han – men noen steder var det alt for høgt for meg – da fikk jeg belønning fordi jeg prøvde :) Jeg gikk på alt slags underlag, gjennom sementrør, på vaklevorne steiner – og planker og alt var bare sååå kult. Til slutt sa mamma at nå er det nok – men det syntes ikke jeg!! Vi avsluttet med mitt aller første godbitsøk. Jeg forstod ikke helt hva det gikk i - med en gang, men det tok ikke lang tid før jeg begynte å søke etter de nærmeste godbitene. Dewey var forresten litt streng med meg. Jeg fikk ikke lov til å ta de godbitene som lå forran nesa hans.....

Vi la oss tidlig - ca 21.45, for alle sammen var slitne..... og jeg sov til 06.05 neste morgen. Mamma var sååå fornøyd med meg :))


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...