Gå til hovedinnhold

Tilbake til hverdagen


Da er hverdagen begynt igjen – og vi er så smått begynt på normale treninger.... I går kveld var vi – Eivind og jeg, en tur på Åsen med hundene (Tara og Dewey). Først «kjørte» vi dem med kasteball – og så tok vi en økt med agility etterpå. Ikke så lurt.... Dewey er tydelig ikke i form :( Tara klarte seg som vanlig bra, men gutten er blitt lat.... Det var vel en av tingene vi hadde mistanke om – og ville sjekke ut.

Vi har merket at gutten ikke er seg selv lengre. Han mangler «glimtet i øyet», spiriten og spruten han alltid har hatt. Nå er han en «perfekt lat familiehund» :( Men altså ikke slik vi vil ha han, så det blir med denne ene kastreringssprøyten på han, han skal slippe å bli skikkelig kastrert – for en slik hund som dette ønsker ingen av oss.
Vi kan bare si gudskjelov at vi ikke gikk til det skikkelige skrittet med en gang, for da hadde vi mistet godgutten vår for godt :(

I dag var jeg ute og trente litt med de to eldste. Det gikk både opp og ned. Tydelig lenge siden vi har trent lydighet m.m. Så mye er ikke slik jeg ønsker det lengre, men enkelte ting var likevel veldig bra :) Tara hadde en nydelig rute, fri ved fot (også rallylydighetsøvelsene var veldig bra!) og apport, men dårlig sitt, ligg og bli under marsj – noe som skuffet meg stort.

Dewey hadde god fri ved fot (men «driter i» om han velter kjeglene under rallylydighetsøvelsene ...) hadde ellers fin «stå under marsj», var ivrig på rute og hadde en aldeles nydelig apport – 10`er faktisk :)) men jeg syntes han virket daff, så jeg kjente han ikke igjen fra slik han egentlig er. Neseprøven gadd han ikke søke på engang – bare plukket vilt :(

Shaping av «tulleøvelser» gikk veldig bra – her var begge hundene ganske ivrige – med logrende haler begge to :D

Etter lydighetsøkta, tok vi en ny «kasteballøkt», til begge hundene virket ganske slitne – før vi avsluttet med et godbitsøk.

Nå er Eivind og hundene dratt avgårde for en liten agilityøkt igjen ;)

Maia og Kahrma er – som vanlig på farta – denne gangen er de i Elverum på NKKU leir – Maia er i år med som agility instruktør.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...