Gå til hovedinnhold

Her kommer jeg, Ficus De La vie Pastorale, på valpekurs dag 2 ;)

Akkuratt slik ankom jeg valpekurset i dag. Med selvsikker mine, og klar til aktion. Jeg var første mann ut av bilen og skulle trene på noe så vanskelig som omvendt lokking. Det var virkelig vanskelig med en gang for Damen som brukte meg som «prøvekanin» - eller i alle fall til å vise øvelsen, hadde knallgode godbiter med seg – Leverpølse fra Agder. Det er godt det!!!
Likevel tok det ikke lang tid før jeg forstod prinsippet, og da gikk det bra - og jeg fikk disse nydelige godbitene som belønning.

Så var det valpeslipp – etter at vi hadde trent bitte litt kontakt med eierene våre. Det var mye kjekkere i dag. Jeg turde å leke litt med alle de andre hundene, men den lille hvite spisshunden var fortsatt kulest :) Da slippet var ferdig var det forskjellig slags kontakttrening og «sladretrening» som stod på programmet. Det hadde nok ikke vært så vanskelig hvis det bare ikke hadde vært så enormt mange forstyrrelser der i dag. For det første var hele parkeringsplassen full av biler, og disse kom det folk til hele tiden. Damen sa det var orienteringsløpere som skulle være tilbake til klokka 20.00 – men de kom jo mye før..... For det andre var det hester i hauger og lass der, og for det tredje var det fremmede hunder og andre mennesker (turgåere kaller mamma dem). I en periode ville jeg verken ha leke eller godbiter – det sier litt om hvor strekt dette var for meg.

Mellom hver «økt» måtte vi inn i bilen for en liten «timeout». Hver gang vi skulle ut igjen trente mamma på kontakt og burtrening. Jeg måtte være inne i bilburet til jeg fikk «værsegod» av mamma. Da fikk jeg lov til å gå ut av bilen, men så måtte jeg ta kontakt med henne igjen før vi fortsatte treningen. Hm.... mamma begynner å bli kravstor!

Vi trente mer omvendt lokking, men mamma syntes det blir en konflikt med Nrh-belønningen, og det sa hun til Damen da kvelden var slutt – Damen sa seg enig. Derfor skal jeg ikke trene dette mer – på den måten, akkuratt nå.

Ellers trente vi litt Touch i hånd. Dette klarer jeg fint, men mamma er ikke startet med kommando enda.

På innkallingen roter mamma fortsatt..., mamma glemmer å klikke!! Men ellers går det bra ;) Jeg var kjempeflink på tur med Tara, Dewey og mamma tidligere i dag. Så flink at mamma ble kjempeimponert :))

Kontaktlyden trente vi også litt på, men det var så mye bråk der i dag at mamma gav opp.....

Gå pent i bånd går veldig fint når jeg går – og trener, alene med mamma. Men dere skal se meg når mamma går med oss alle 3...... - da går det ikke like bra...... ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???