Gå til hovedinnhold

Tirsdag og en liten treningstur med mamma.

Mamma la også i dag ut jakker (3 jakker og en termos) til oss. Først fikk Dewey på seg bringkobbel og skulle ut og jobbe. Vi andre to satt i bilen og ventet. Jeg satt forresten sammen med Tara fordi jeg selv hoppet inn i buret hennes etter lufteturen før trening ;)
Mamma var nesten fornøyd med Dewey, men hun sa at han «snapper bittet» på det to første funnene (hva nå det betyr.....)

Så var det min tur... først fant jeg en jakke. Den var vanskelig å finne. Jeg fikk fert av den, men klarte ikke å lokalisere den, før mamma gikk veldig nærmed der den var. Mamma hadde gjemt den under noen paller (dårlig gjort!) Så fant jeg en jakke som hang i ett tre, den var ikke så synlig som sist, men jeg fant den likevel og fikk belønning for det ;) Til slutt (etter å ha blitt forstyrret av en dobbermann med eier) fant jeg en jakke til – under et tre. Helt til slutt fant jeg termosen. Den lå oppå en sementblokk – under ett stooort metallskilt (ca. 4 x 2,5 m) Jeg tror mamma var ganske fornøyd med meg.

Til sist var det Tara sin tur. Hun klarte det første funnet av jakke bra, men sleit med den mamma hadde gjemt under pallene. Da Tara så skulle finne den siste jakka meldte hun fint, men da mamma og Tara kom på påvisning var jakka vekk!! Mellom disse to jakkene hadde Tara en del feilmeldinger (mye melding på fert), noe mamma ikke var særlig fornøyd med. Derfor var det enda surere at hun ikke fikk funn der jakka faktisk var! Så mamma vet ikke om Tara meldte på jakka eller på fert den siste gangen..... (Seinere fant de dobbermannen som løp rundt med jakka til mamma – og han fikk lov av eieren sin! Det enda mamma hadde sagt til eieren at hun hadde lagt ut jakker i området, som vi trente på. Jeg tror aldri før jeg har sett – og hørt.... mamma, så sint.....) Hun fikk til slutt igjen jakka si og så fant Tara termosen. Tara fikk belønningen sin, men mamma var fortsatt ikke blid, derfor droppet vi å trene noe mer, men dro rett hjem i stedet. Her ble vi plassert ute i hagen, mens mamma gikk inn og «freste ferdig».

På kvelden fikk jeg være med på kurs. Jeg ble luftet litt før kurset og så fikk jeg leke litt med Dizzi (en schæfervalp) etter kurset. Da vi hadde frest fra oss litt, begynte jeg å trene mamma i stedet. Jeg startet med å tilby kontakt, innkalling og sitter – og endte med å trene på dekk med forstyrrelser. På slutten lå jeg i dekk med Dinas logrende hale som viftet meg i fjeset – og Dizzi kom bort og prøvde å forstyrre meg hele tiden. Hun stod til og med over hodet mitt den ene gangen – ikke lett å trene dekk og bli – eller kontakt da, men jeg klarte det ;)) Mamma kaller det «å trene med forstyrrelser».

Jeg er ganske god på dekk og bli – om jeg selv får lov til å si det, men så har mamma og jeg bare shapet inn den øvelsen. Jeg får godbit så fort jeg tilbyr dekk-atferden – det er ganske lønnsomt og kan virkelig anbefales!!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...