Gå til hovedinnhold

Første Nrh-trening i mørke

Endelig fikk vi vært med på en onsdagstrening – og det var såååå kjekt!
Dere skjønner vel alle at da gikk det bra ;D

Kort fortalt så var Ficus 4 mann (hund) ut (av 7: Ritva, Morten, Line, Kristin, Steffen, Runar og meg ), så mørket var begynt å senke seg, og jeg hadde sommerfugler i magen. Ville hun takle dette? Hvordan skulle jeg gjøre det? Det var ingen å spørre (som selv følte seg 100% sikker på hvordan dette burde løses) så jeg måtte følge magefølelsen min. Jeg hadde en plan B – hvis tingene ikke ville fungere – er jeg ikke blitt flink :p

Jeg valgte lilleskogen pga mørket og pga at Ficus ikke kunne få syn – bare lyd. Det har vi jo ikke brukt mye av, men takk til de som har sagt til meg at det var lurt å introdusere Ficus for «alt». Det hadde jeg igjen for denne kvelden :)

Jeg valgte også med vilje en «ny» figurant for henne. Steffen. Dette for å generalisere figurantene med en gang. Jeg har prøvd å ha en ny figurant på hver eneste trening – og kommer til å fortsette med det, så lenge det er nye å ta av ;)

Ficus fikk bare lyd – klapping fungerte best. Hun løp ut som bare det. Jeg ble nesten helt paff selv over hvor flink og ivrig hun var. Det lille «blå lyset» fløy bortover i skogen. Hun bommet litt på første figurant, så her sendte jeg en gang til. Neste var rett i funn. Den 2 figuranten lå ikke så langt ute, men resten av figurentene lå på ca 50 meter – tror til og med Ritva lå lengre ute på et par funn.

Ficus fikk tomslag på 3 figurant fordi hun skrådde litt, men hun gikk så bra og søkte så fint at jeg valgte å ikke sende henne på nytt. Så ble det også tomslag på 6 figurant, men denne gangen søkte hun tilbake til forrige funn – derfor valgte jeg å sende henne en gang til her – noe de andre mumlet seg enige i. 7 fig gikk uten problemer – hun måtte søke litt, men ellers ett flott slag. 8 fig måtte hun jobbe lenge på, derfor valgte jeg å avslutte her - hos Ritva. Ficus virket ikke sliten i det hele tatt, men derimot veldig motivert – ute hos en av yngligsfigurantene sine. Jeg syntes selv jeg var flink som sa stopp nå ;)

Waoh! For en trening :D Jeg kan ikke få sagt nok hvor fornøyd jeg er. Det er tydelig at det lille vi har vært ute i mørket og trent har gjort henne trygg også her. Yes! Jeg har gjort rett ;)) Akkuratt nå har hun av og til bjeffet litt på «skumle» ting, derfor er jeg enda mer fornøyd med denne kvelden.

Det eneste jeg kanskje kan «klage» på er at hun stoppet og snuste (og spiste «noe») på midtlinja noen ganger. Men der stoppet jeg henne – så får vi se om det hjelper.... Jeg har nå fått meg en hund med stor H – om hun er aldri så liten av størrelse......

Ficus virker veldig trygg både seg selv, andre mennesker og andre hunder, da Joy og Teisen «kranglet» litt etter at vi var ferdige med å trene, stod hun bare og så på – uten å vise tegn til å ville blande seg. Det må jeg si at jeg likte ;) Ellers bruker hun veldig mye kroppen til å dempe/roe de andre hundene med.

Jeg brukte bare godbiter både hos Steffen og Ritva. Det fungerte flott :) Takk for hjelpen alle sammen ;)) Det blir to uker til neste onsdagstrening, - sukk.... ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...