I dag «forsov» mamma seg – det betyr at jeg først var ute på do i 09.30 tiden. Jeg synes selv jeg er flink som sov så lenge (vi la oss ganske tidlig i går også – i alle fall før 24.00 ;))
Da mamma hadde luftet oss alle 3, dro mamma og jeg avgårde på trening. I dag var det på Sviland vi skulle trene. Jeg har jo vært her et par ganger før – en gang på trening og en gang på tur. Treningen startet seint i dag, pga sporprøver – og sykkelritt i området. Siden vi var litt seine og ganske mange som skulle trene – så ble mamma og de andre enige om at jeg kunne gå i den «nedre løypa», samtidig med at noen andre trente i «storeløypa».
Krissi var kjempeflink midtlinjestyrer og Bjørn og Kai-Erik var kuule figuranter for meg. Jeg hadde ikke truffet dem før. Vi hilste litt før start - og så satte vi i gang. Jeg fikk kun lydpåvirkning i denne økta, noe som virket bra. Figurantene hadde fått beskjed om å variere hvordan de satt. Så i dag fikk jeg 2 figuranter som satt, en som satt på huk, 3 som lå og en som stod. Jeg reagerte (som vanlig....) kun på den ene som lå – med hodet og overkroppen rett mot meg. Heldigvis så Kai-Erik reaksjonen min og ropte forsiktig på meg. Da løsnet jeg opp med en gang (fortalte han mamma).
Mamma drog meg også vekk noen ganger etter at jeg hadde fått lydpåvirkningen. Det hadde liten betydning for meg ;)
Etter lunch fikk vi små - en økt til. Denne gangen ble grusveien brukt som midtlinje og vi trente nede ved de to små skogsholtene, nesten helt nede ved hovedveien. Nå startet vi med en slags patruljering på vindsiden. I det jeg slo - slapp mamma meg og jeg jobbet meg frem til Krissi, som nå var figurant for meg på vindsiden. Hun lå på ca 50 meter og jeg måtte jobbe ganske mye et par ganger – for ferten forsvant for meg! Men jeg fant henne til slutt :) På den andre siden var det Morten som var figurant. På første slaget her fikk jeg både lyd og syn, på andre bare lyd. Men jeg fikk plutselig syn på Morten (hode og overkropp) og da stoppet jeg opp et par sekunder, men denne gangen løste jeg det fint helt selv – jeg bare gikk i en liten bue bort til figuranten.
Paul var på midtlinja og mamma kjente at hun ble litt usikker.... Hun sa likevel fra om hvordan hun ville ha det, men merket selv at hun langt i fra var så veldig sikker på det hun ba om. Teit! Mamma er pga dette ikke helt sikker på om hun er fornøyd (med seg selv!) i 2 økt i dag – hun mistet liksom litt kontrollen ;p Heldigvis så gjorde i alle fall jeg jobben min! :D Takk supre figuranter. Det er sååå gøy å finne dere!!
Da mamma hadde luftet oss alle 3, dro mamma og jeg avgårde på trening. I dag var det på Sviland vi skulle trene. Jeg har jo vært her et par ganger før – en gang på trening og en gang på tur. Treningen startet seint i dag, pga sporprøver – og sykkelritt i området. Siden vi var litt seine og ganske mange som skulle trene – så ble mamma og de andre enige om at jeg kunne gå i den «nedre løypa», samtidig med at noen andre trente i «storeløypa».
Krissi var kjempeflink midtlinjestyrer og Bjørn og Kai-Erik var kuule figuranter for meg. Jeg hadde ikke truffet dem før. Vi hilste litt før start - og så satte vi i gang. Jeg fikk kun lydpåvirkning i denne økta, noe som virket bra. Figurantene hadde fått beskjed om å variere hvordan de satt. Så i dag fikk jeg 2 figuranter som satt, en som satt på huk, 3 som lå og en som stod. Jeg reagerte (som vanlig....) kun på den ene som lå – med hodet og overkroppen rett mot meg. Heldigvis så Kai-Erik reaksjonen min og ropte forsiktig på meg. Da løsnet jeg opp med en gang (fortalte han mamma).
Mamma drog meg også vekk noen ganger etter at jeg hadde fått lydpåvirkningen. Det hadde liten betydning for meg ;)
Etter lunch fikk vi små - en økt til. Denne gangen ble grusveien brukt som midtlinje og vi trente nede ved de to små skogsholtene, nesten helt nede ved hovedveien. Nå startet vi med en slags patruljering på vindsiden. I det jeg slo - slapp mamma meg og jeg jobbet meg frem til Krissi, som nå var figurant for meg på vindsiden. Hun lå på ca 50 meter og jeg måtte jobbe ganske mye et par ganger – for ferten forsvant for meg! Men jeg fant henne til slutt :) På den andre siden var det Morten som var figurant. På første slaget her fikk jeg både lyd og syn, på andre bare lyd. Men jeg fikk plutselig syn på Morten (hode og overkropp) og da stoppet jeg opp et par sekunder, men denne gangen løste jeg det fint helt selv – jeg bare gikk i en liten bue bort til figuranten.
Paul var på midtlinja og mamma kjente at hun ble litt usikker.... Hun sa likevel fra om hvordan hun ville ha det, men merket selv at hun langt i fra var så veldig sikker på det hun ba om. Teit! Mamma er pga dette ikke helt sikker på om hun er fornøyd (med seg selv!) i 2 økt i dag – hun mistet liksom litt kontrollen ;p Heldigvis så gjorde i alle fall jeg jobben min! :D Takk supre figuranter. Det er sååå gøy å finne dere!!
Kommentarer