Mamma og jeg dro avgårde til trening – de to andre ville veldig gjerne ha vært med.....
Vi annkom som 3 ekvipasje, og jeg fikk luftet meg bitte litt før trenig – hilst på «folka» og på Gucci. Så bar det i bilen for å vente på tur....
Da det endelig var min tur, skjedde det mye rart. Den første figuranten gikk ut fra midtlinja, så den fant jeg med en gang. De neste var ute i terrenget og jeg måtte brukte vekselvis syn og blanding av syn, lyd og lukt for å finne dem, - men mamma var ikke helt fornøyd.... Jeg fant alle figurantene bortsett fra en – det tok menneskene for noe de kaller for «tomslag» ;) To av figurantene ville jeg ikke ut til med en gang – og mamma var nok litt skuffet. Jeg gikk et stykke ut på den første, men da jeg fikk syn på overkroppen – som vendte rett mot meg (det er noe mamma nå er helt sikker på at jeg ikke liker), stoppet jeg opp. Mamma kjenner meg så godt nå at hun vet hvordan jeg er.
Den andre fordi den var så rar med de store flaksende vingene høyt oppe i ett tre.... (Figuranten stod oppreist bak et tre og skulle bevege seg, men mamma så – da hun satte seg ned sammen med meg – hvor rart det kunne se ut. Da figuranten i stedet fikk beskjed om å sette seg ned klarte jeg å gå bort til han.)
Mamma likte ikke helt utviklingen, siden hun ikke så noen fremgang hos meg, - faktisk heller tilbakeslag :( Hun følte derfor at dette ble helt feil. I tillegg fikk hverken mamma eller jeg tid nok på oss, mamma er helt sikker på at hvis vi hadde hatt «is i magen» så hadde jeg løst oppgaven selv, men mamma fikk beskjed om å kalle meg inn – og hun irriterer seg i ettertid over at hun gjorde det. Dette bygger ikke opp selvstendigheten min – det bygger den heller ned.
NB! Dette er bare kritikk til mamma selv! (Hvis noen skulle tro noe annet). Hun må lære seg å si ifra hvordan hun vil ha tingene og ikke la andre tenke for seg.
Neste økt sa mamma tydelig hvordan hun ville ha «opplegget». Så til tross for litt skepsis, så fikk hun det som hun ville ;) Mamma ville ha menneskene stående ca 10 meter ute i terrenget og så skulle de gå omtrent like langt ut før de gjemte seg. (Det var dette mamma egentlig ville i første økt også – men misforståelser skjer – og når mamma er så dum å la seg «rive med» så går det som det gjør.)
Nå gikk det som mamma forventet. Jeg var så ivrig at jeg peip for å komme meg ut, og hadde ingen stopper – bortsett fra fordi jeg måtte lete etter figurantene. Den andre figuranten måtte jeg lete lenger etter – og mamma fikk beskjed om å kalle inn – men nå var mamma flink og sa «vent». Og ganske riktig så jobbet jeg meg ut for å finne figuranten. Da mamma så ble utålmodig, var midtlinjestyreren flink og sa «vent», så denne gangen kordinerte de det bra :)
Slik er det mamma vil se meg :) De lengste slagene var på nesten 50 meter, så nå var mamma fornøyd. Jeg fikk omtrent full lengde og jeg måtte lete etter figurantene. Så selv om påvirkningen er sterk «so what?» Er ikke målet «å gire oss opp og å hjernevaske oss?» Jeg er bare noen uker gammel! Mamma har hele tiden vært forsiktig med bruk av syn (på de andre hundene) – fordi folk påpeker og maser om det, men så har du andre som sier motsatt – og de har de beste runderingshundene..... – derfor velger mamma denne gangen å ta synsproblemet om det kommer – seinere en gang..... Nå skal jeg bare ha det gøy og tenne skikkelig på dette med rundering. Vi trener egentlig ikke.... – vi skal bare «ha det kjekt i skogen» :)
Da vi var ferdige med økten fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle «bjeffe på noe skummelt» Mamma tok meg straks med bort til det «skumle» for å vise meg at det ikke var noe der – og hun hadde jo rett – det var ikke noe å bjeffe på..... – ble nesten litt flau jeg... :p
Skal ellers hilse fra mamma til alle sammen og si takk for en veldig lærerik treningsøkt – det er alltid kjekt når man lærer noe, så mamma er veldig fornøyd med dagen, tross alt :D
Vi annkom som 3 ekvipasje, og jeg fikk luftet meg bitte litt før trenig – hilst på «folka» og på Gucci. Så bar det i bilen for å vente på tur....
Da det endelig var min tur, skjedde det mye rart. Den første figuranten gikk ut fra midtlinja, så den fant jeg med en gang. De neste var ute i terrenget og jeg måtte brukte vekselvis syn og blanding av syn, lyd og lukt for å finne dem, - men mamma var ikke helt fornøyd.... Jeg fant alle figurantene bortsett fra en – det tok menneskene for noe de kaller for «tomslag» ;) To av figurantene ville jeg ikke ut til med en gang – og mamma var nok litt skuffet. Jeg gikk et stykke ut på den første, men da jeg fikk syn på overkroppen – som vendte rett mot meg (det er noe mamma nå er helt sikker på at jeg ikke liker), stoppet jeg opp. Mamma kjenner meg så godt nå at hun vet hvordan jeg er.
Den andre fordi den var så rar med de store flaksende vingene høyt oppe i ett tre.... (Figuranten stod oppreist bak et tre og skulle bevege seg, men mamma så – da hun satte seg ned sammen med meg – hvor rart det kunne se ut. Da figuranten i stedet fikk beskjed om å sette seg ned klarte jeg å gå bort til han.)
Mamma likte ikke helt utviklingen, siden hun ikke så noen fremgang hos meg, - faktisk heller tilbakeslag :( Hun følte derfor at dette ble helt feil. I tillegg fikk hverken mamma eller jeg tid nok på oss, mamma er helt sikker på at hvis vi hadde hatt «is i magen» så hadde jeg løst oppgaven selv, men mamma fikk beskjed om å kalle meg inn – og hun irriterer seg i ettertid over at hun gjorde det. Dette bygger ikke opp selvstendigheten min – det bygger den heller ned.
NB! Dette er bare kritikk til mamma selv! (Hvis noen skulle tro noe annet). Hun må lære seg å si ifra hvordan hun vil ha tingene og ikke la andre tenke for seg.
Takk til Kristin M. som fotograferte for meg, og Krissi som sendte meg noen bilder.
Neste økt sa mamma tydelig hvordan hun ville ha «opplegget». Så til tross for litt skepsis, så fikk hun det som hun ville ;) Mamma ville ha menneskene stående ca 10 meter ute i terrenget og så skulle de gå omtrent like langt ut før de gjemte seg. (Det var dette mamma egentlig ville i første økt også – men misforståelser skjer – og når mamma er så dum å la seg «rive med» så går det som det gjør.)
Nå gikk det som mamma forventet. Jeg var så ivrig at jeg peip for å komme meg ut, og hadde ingen stopper – bortsett fra fordi jeg måtte lete etter figurantene. Den andre figuranten måtte jeg lete lenger etter – og mamma fikk beskjed om å kalle inn – men nå var mamma flink og sa «vent». Og ganske riktig så jobbet jeg meg ut for å finne figuranten. Da mamma så ble utålmodig, var midtlinjestyreren flink og sa «vent», så denne gangen kordinerte de det bra :)
Slik er det mamma vil se meg :) De lengste slagene var på nesten 50 meter, så nå var mamma fornøyd. Jeg fikk omtrent full lengde og jeg måtte lete etter figurantene. Så selv om påvirkningen er sterk «so what?» Er ikke målet «å gire oss opp og å hjernevaske oss?» Jeg er bare noen uker gammel! Mamma har hele tiden vært forsiktig med bruk av syn (på de andre hundene) – fordi folk påpeker og maser om det, men så har du andre som sier motsatt – og de har de beste runderingshundene..... – derfor velger mamma denne gangen å ta synsproblemet om det kommer – seinere en gang..... Nå skal jeg bare ha det gøy og tenne skikkelig på dette med rundering. Vi trener egentlig ikke.... – vi skal bare «ha det kjekt i skogen» :)
Da vi var ferdige med økten fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle «bjeffe på noe skummelt» Mamma tok meg straks med bort til det «skumle» for å vise meg at det ikke var noe der – og hun hadde jo rett – det var ikke noe å bjeffe på..... – ble nesten litt flau jeg... :p
Skal ellers hilse fra mamma til alle sammen og si takk for en veldig lærerik treningsøkt – det er alltid kjekt når man lærer noe, så mamma er veldig fornøyd med dagen, tross alt :D
Kommentarer
Takk for en flott dag sammen!!