Gå til hovedinnhold

Det blei en flott dag :D

Det ble til at Tayson, Packy og Ficus skulle «rundere» i lilleskogen på Vigre i dag. Det betyr at alle mine planer for Ficus ble forkludret (jeg hadde planlagt å være i den store skogen) – og jeg måtte tenke helt nytt. Jeg hadde ingen plan B klar – dumt av meg.... Vi var sist ut av oss 3 og dermed fikk jeg tid til å tenke meg litt om mens jeg var figurant for de andre to. I tillegg ba jeg dem om hjelp til å få til et bra opplegg for Ficus. De vet jo begge to hva som kan være problemet.

Jeg brukte varierende påvirkning og varierende figuranter på første økt.
Første figurant sleit hun med å finne. Hun jobbet kjempebra men fant han bare ikke, derfor kaldte jeg henne inn og ville sende på motsatt side – med lydpåvirkning. Det betydde ingenting for Ficus. Hun visste at det var en figurant på motsatt side (hun brukte vinden), så hun bare skeinte tilbake og fant til slutt figuranten. Ja, ja. Hun er selvstendig så det holder – og det blir kanskje min største utfordring..... (- eller et luksusproblem ;) Da jeg så stilte henne opp på nytt hadde hun ingen problemer med å finne neste figurant – på lyd. Så fortsatte vi med litt forskjellig påvirkning: vind, syn og lyd. Hun gikk bra hele tiden, men jeg ser at hun ikke alltid går rett ut – hun bruker vinden mye..... Siste figurant i denne økta var gående.

Etter å ha sett hvor bra Packy gikk – samtidig som jeg hadde samtalen med Paul i hodet, valgte jeg bare syn i 2 økt. Til tross for syn, brukte Ficus vinden aktivt for å finne figuranten. Dermed gjorde jeg det enda lettere for henne – og da gikk det veldig bra.

I 3 økt varierte jeg litt igjen, først syn, så lyd, så vind, så syn, syn, vind, syn. Dette ble virkelig en knallbra økt. Ficus gikk ikke så fort ut på den siste siden, uten noen påvirkning, men jeg finner ikke det så rart for her var det heller ingen hjelp av vinden før hun kom ut forbi figuranten. De to siste synspåvirkningene var knallbra!
Jeg hadde også sendt med leker denne økta – men det nyttet ikke. Det er godbiter hun vil ha...

Ficus går i alle fall langt nok. På et par av slagene var hun helt oppe ved bilene – men heldigvis kom hun som ett skudd på innkalling :D Likevel lot hun seg ikke styre, så det er noe jeg må ta tak i (tror jeg....) Hun kom inn til meg tok i mot godbiten – og pilte avgårde ut igjen for å finne figuranten – noe hun også gjorde.

Jeg er uansett kjempefornøyd med innsatsen. Både til Ficus og til figurantene Morten og Runar. Takk for hjelpen, dette var en knallbra økt for oss :D
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer