Tara og jeg hadde fått en forespørsel om vi kunne opptre som «redningshund» for noen barnehagebarn. De hadde de siste ukene lest i boka til Leif om «hunder på jobb» og nest etter politihunder så var redningshundene de mest spennende – tydligvis. Jeg sa ja, men forklarte først at Tara ikke er godkjent. Det gjorde ikke noe. Ungene ville bare hilse på en slik hund – og se hvordan den jobbet.
Så fredag formiddag møtte vi opp i Sørmarka i full mundur, med elevtrekant, elevvest, sporline, sele, bringkobbel, radio. Vi parkerte ved Ullanhaugtårnet, og mens vi ventet på å bli hentet, trente jeg Ficus litt. Plutselig dukket Linda opp med 4 unger. De var veldig nyskjerrige på Ficus – og meg. Så fikk de se – og hilse på Tara. Tara vinket litt til dem – og så var isen brutt ;) Ficus ble satt i bilen og Tara og jeg ble med ungene til «leirplassen». Her hilste hun pent på resten av 5 åringene, som også fikk spurt om det de ønsket å vite – og det var selvfølgelig ikke måte på ;) Alt fra lykt til radio skulle spørres om, helt greit. Så ville ungene «gå seg vill». To og to forsvant de i skogen – og Tara skulle finne dem. Det ble en større utfordring enn jeg hadde tenkt, for det er jo mange stier – og folk i Sørmarka... :p I tillegg går jo Tara langt – og ungene kort. Så vi fikk en del feilmeldinger, den ene gangen meldte hun til og med på leiren ;) Tara var flink hun, men jeg var nødt til å gå inn og styre litt for at alle ungene skulle bli funnet av en «redningshund» ;) Stakkars Tara var nok litt forvirret siden hun ikke fikk gå på påvisning på de menneskene hun meldte på og som gikk på stiene :)
Etterpå grillet vi (de) pølser og fiskekaker som vi fikk – Tara også ;) og til slutt ville alle kaste ball til Tara. På slutten da vi var kommet tilbake til bilen var Tara tydelig sliten – og resten av dagen var det ikke mye futt i henne. Ved bilen fikk alle ungene også hilst på Ficus – inne i buret. De puttet hele hendene inn i buret til henne og Ficus slikket og slikket. Det var en fin opplevelse både for Ficus og ungene. De var forresten også veldig opptatte av «medaljen» til Dewey som henger bak i bilen (Certsløyfa ;)
Jeg tror ingen av ungene ble skremt. Selv om Tara er voldsom mot voksne, så er hun veldig snill med unger. Det er akkuratt som om hun forstår at de er små. Hun satt helt i ro mens ungene klappet henne, og hun kom fint tilbake med ballen når de kastet den. Selv de som i utgangspunktet var litt halvredde for hunder, både klappet Tara og kastet ball til henne, så det ble bra – tror jeg :)
Så fredag formiddag møtte vi opp i Sørmarka i full mundur, med elevtrekant, elevvest, sporline, sele, bringkobbel, radio. Vi parkerte ved Ullanhaugtårnet, og mens vi ventet på å bli hentet, trente jeg Ficus litt. Plutselig dukket Linda opp med 4 unger. De var veldig nyskjerrige på Ficus – og meg. Så fikk de se – og hilse på Tara. Tara vinket litt til dem – og så var isen brutt ;) Ficus ble satt i bilen og Tara og jeg ble med ungene til «leirplassen». Her hilste hun pent på resten av 5 åringene, som også fikk spurt om det de ønsket å vite – og det var selvfølgelig ikke måte på ;) Alt fra lykt til radio skulle spørres om, helt greit. Så ville ungene «gå seg vill». To og to forsvant de i skogen – og Tara skulle finne dem. Det ble en større utfordring enn jeg hadde tenkt, for det er jo mange stier – og folk i Sørmarka... :p I tillegg går jo Tara langt – og ungene kort. Så vi fikk en del feilmeldinger, den ene gangen meldte hun til og med på leiren ;) Tara var flink hun, men jeg var nødt til å gå inn og styre litt for at alle ungene skulle bli funnet av en «redningshund» ;) Stakkars Tara var nok litt forvirret siden hun ikke fikk gå på påvisning på de menneskene hun meldte på og som gikk på stiene :)
Etterpå grillet vi (de) pølser og fiskekaker som vi fikk – Tara også ;) og til slutt ville alle kaste ball til Tara. På slutten da vi var kommet tilbake til bilen var Tara tydelig sliten – og resten av dagen var det ikke mye futt i henne. Ved bilen fikk alle ungene også hilst på Ficus – inne i buret. De puttet hele hendene inn i buret til henne og Ficus slikket og slikket. Det var en fin opplevelse både for Ficus og ungene. De var forresten også veldig opptatte av «medaljen» til Dewey som henger bak i bilen (Certsløyfa ;)
Jeg tror ingen av ungene ble skremt. Selv om Tara er voldsom mot voksne, så er hun veldig snill med unger. Det er akkuratt som om hun forstår at de er små. Hun satt helt i ro mens ungene klappet henne, og hun kom fint tilbake med ballen når de kastet den. Selv de som i utgangspunktet var litt halvredde for hunder, både klappet Tara og kastet ball til henne, så det ble bra – tror jeg :)
Kommentarer