Gå til hovedinnhold

Liten, kjapp oppdatering.

Lenge siden jeg har skrevet noe – igjen. Har liksom ikke tid for tiden ;)

Ficus utvikler seg fortsatt fint. Hun lærer så utrolig fort at det er skummelt – for unoter læres like fort..... Jeg vil likevel påstå at hun er en drømmehund for alle som shaper. Alt hun får belønning for, gjentar hun. Det er likevel ikke bare lett, for jeg må være såååå bevisst på hva jeg belønner – hvis ikke blir det fort feil. Skal her fortelle om et par små ting som er blitt helt feil.....:

En dag kom Ficus med en skrukork jeg trodde hun hadde funnet på gulvet. Den tilhørte en av drikkeflaskene mine. Jeg belønnte henne og skrøyt av henne fordi hun var flink og leverte den til meg. Det jeg ikke hadde fått med meg var at hun sansynligvis hadde vært på benken og hentet denne korken..... Og nå kommer hun med den på nytt og på nytt – så fort hun har en sjangse, sååå fornøyd med seg selv... Jeg må visst bare finne et nytt sted til denne korken (og flasken). Av alle tingene som er på benken er det kun korken hun kommer med. De andre tingene rører hun ikke.

På samme måte er det også med papir. Hun har (på samme måte som Dewey) fått belønning for å plukke opp ting som ligger på gulvet og levere det til oss. Når det nå ikke ligger noe på gulvet – og Ficus har lyst på litt belønning, så henter hun selv noe papir – enten fra vedkurven eller fra bordet, river det sundt – og plukker opp bitene for å levere til meg... Og hun får nå også god hjelp av Dewey til siste del av jobben.....

Det jeg liker minst er likevel at hun bjeffer i tide og utide. Ikke så mye, men jeg liker ikke at tendensen er der. Tara bjeffer jo en god del – på alle lyder, så det er ikke så lett å hidre Ficus også i å sette i gang. Men jeg håper jo at jeg klarer å få kontroll på det etter hvert. Det er særlig andre hunder Ficus bjeffer på og det er jo litt rart for hun finnes ikke redd. Hun løper gjerne rett bort og hilser. Det virker for meg, rett og slett som om det er en lært unote.

Ellers kan jeg fortelle at vi er i gang med innkomsten igjen. Vi har ikke prøvd på å gå bakover enda, men hun kommer i alle fall på plass og vi kan gå et par skritt. Jeg får være fornøyd med det etter nedturen vi hadde :)

Søk i snø er visst ikke like kjekt som søk uten snø... men, men, det har kanskje noe med erfaring å gjøre?? Ficus er ellers på god vei til å bli «balloman» hun også. En dag startet hun å bjeffe da jeg hadde kastet noen ganger – og hun mente at jeg var for treig.... det resulterte bare i at jeg snudde ryggen til henne (og de andre to) og for hvert bjeff fjernet jeg meg lengre og lengre vekk fra hundene. Dermed tidde hun still, jeg telte sakte til 6 og så gikk jeg rolig bort til hundene – og nå kunne jeg kaste ballen. Denne måte å bruke «timeout» på, har fungert suverent på Dewey – og faktisk også på Kahrma. Det så – nå, også ut til å fungere på Ficus :)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer