Lenge siden jeg har skrevet noe – igjen. Har liksom ikke tid for tiden ;)
Ficus utvikler seg fortsatt fint. Hun lærer så utrolig fort at det er skummelt – for unoter læres like fort..... Jeg vil likevel påstå at hun er en drømmehund for alle som shaper. Alt hun får belønning for, gjentar hun. Det er likevel ikke bare lett, for jeg må være såååå bevisst på hva jeg belønner – hvis ikke blir det fort feil. Skal her fortelle om et par små ting som er blitt helt feil.....:
En dag kom Ficus med en skrukork jeg trodde hun hadde funnet på gulvet. Den tilhørte en av drikkeflaskene mine. Jeg belønnte henne og skrøyt av henne fordi hun var flink og leverte den til meg. Det jeg ikke hadde fått med meg var at hun sansynligvis hadde vært på benken og hentet denne korken..... Og nå kommer hun med den på nytt og på nytt – så fort hun har en sjangse, sååå fornøyd med seg selv... Jeg må visst bare finne et nytt sted til denne korken (og flasken). Av alle tingene som er på benken er det kun korken hun kommer med. De andre tingene rører hun ikke.
På samme måte er det også med papir. Hun har (på samme måte som Dewey) fått belønning for å plukke opp ting som ligger på gulvet og levere det til oss. Når det nå ikke ligger noe på gulvet – og Ficus har lyst på litt belønning, så henter hun selv noe papir – enten fra vedkurven eller fra bordet, river det sundt – og plukker opp bitene for å levere til meg... Og hun får nå også god hjelp av Dewey til siste del av jobben.....
Det jeg liker minst er likevel at hun bjeffer i tide og utide. Ikke så mye, men jeg liker ikke at tendensen er der. Tara bjeffer jo en god del – på alle lyder, så det er ikke så lett å hidre Ficus også i å sette i gang. Men jeg håper jo at jeg klarer å få kontroll på det etter hvert. Det er særlig andre hunder Ficus bjeffer på og det er jo litt rart for hun finnes ikke redd. Hun løper gjerne rett bort og hilser. Det virker for meg, rett og slett som om det er en lært unote.
Ellers kan jeg fortelle at vi er i gang med innkomsten igjen. Vi har ikke prøvd på å gå bakover enda, men hun kommer i alle fall på plass og vi kan gå et par skritt. Jeg får være fornøyd med det etter nedturen vi hadde :)
Søk i snø er visst ikke like kjekt som søk uten snø... men, men, det har kanskje noe med erfaring å gjøre?? Ficus er ellers på god vei til å bli «balloman» hun også. En dag startet hun å bjeffe da jeg hadde kastet noen ganger – og hun mente at jeg var for treig.... det resulterte bare i at jeg snudde ryggen til henne (og de andre to) og for hvert bjeff fjernet jeg meg lengre og lengre vekk fra hundene. Dermed tidde hun still, jeg telte sakte til 6 og så gikk jeg rolig bort til hundene – og nå kunne jeg kaste ballen. Denne måte å bruke «timeout» på, har fungert suverent på Dewey – og faktisk også på Kahrma. Det så – nå, også ut til å fungere på Ficus :)
Ficus utvikler seg fortsatt fint. Hun lærer så utrolig fort at det er skummelt – for unoter læres like fort..... Jeg vil likevel påstå at hun er en drømmehund for alle som shaper. Alt hun får belønning for, gjentar hun. Det er likevel ikke bare lett, for jeg må være såååå bevisst på hva jeg belønner – hvis ikke blir det fort feil. Skal her fortelle om et par små ting som er blitt helt feil.....:
En dag kom Ficus med en skrukork jeg trodde hun hadde funnet på gulvet. Den tilhørte en av drikkeflaskene mine. Jeg belønnte henne og skrøyt av henne fordi hun var flink og leverte den til meg. Det jeg ikke hadde fått med meg var at hun sansynligvis hadde vært på benken og hentet denne korken..... Og nå kommer hun med den på nytt og på nytt – så fort hun har en sjangse, sååå fornøyd med seg selv... Jeg må visst bare finne et nytt sted til denne korken (og flasken). Av alle tingene som er på benken er det kun korken hun kommer med. De andre tingene rører hun ikke.
På samme måte er det også med papir. Hun har (på samme måte som Dewey) fått belønning for å plukke opp ting som ligger på gulvet og levere det til oss. Når det nå ikke ligger noe på gulvet – og Ficus har lyst på litt belønning, så henter hun selv noe papir – enten fra vedkurven eller fra bordet, river det sundt – og plukker opp bitene for å levere til meg... Og hun får nå også god hjelp av Dewey til siste del av jobben.....
Det jeg liker minst er likevel at hun bjeffer i tide og utide. Ikke så mye, men jeg liker ikke at tendensen er der. Tara bjeffer jo en god del – på alle lyder, så det er ikke så lett å hidre Ficus også i å sette i gang. Men jeg håper jo at jeg klarer å få kontroll på det etter hvert. Det er særlig andre hunder Ficus bjeffer på og det er jo litt rart for hun finnes ikke redd. Hun løper gjerne rett bort og hilser. Det virker for meg, rett og slett som om det er en lært unote.
Ellers kan jeg fortelle at vi er i gang med innkomsten igjen. Vi har ikke prøvd på å gå bakover enda, men hun kommer i alle fall på plass og vi kan gå et par skritt. Jeg får være fornøyd med det etter nedturen vi hadde :)
Søk i snø er visst ikke like kjekt som søk uten snø... men, men, det har kanskje noe med erfaring å gjøre?? Ficus er ellers på god vei til å bli «balloman» hun også. En dag startet hun å bjeffe da jeg hadde kastet noen ganger – og hun mente at jeg var for treig.... det resulterte bare i at jeg snudde ryggen til henne (og de andre to) og for hvert bjeff fjernet jeg meg lengre og lengre vekk fra hundene. Dermed tidde hun still, jeg telte sakte til 6 og så gikk jeg rolig bort til hundene – og nå kunne jeg kaste ballen. Denne måte å bruke «timeout» på, har fungert suverent på Dewey – og faktisk også på Kahrma. Det så – nå, også ut til å fungere på Ficus :)
Kommentarer