Vet ikke om jeg kan si at det gikk bra – men det kunne vel vert værre....
Vi startet dagen hos dyrlegen – og der var vi i over 3 timer. Først tok Ficus rabisblodprøve, og siden de nå hadde «tappet» henne for blod, så tok de like godt boreliaprøver også – pga haltingen. Men da de skulle ta blodprøven reagerte Ficus voldsomt. Ikke på stikket, men på at hun ble holdt fast i foten. Både veterinærassistenten og jeg ble overrasket over den voldsomme reaksjonen. Jeg hadde bedt dem om ikke å ta blod av den vonde foten – for å være snill med Ficus, men dette hadde jeg ikke forutsett, så dette måtte sjekkes...
Så gikk Ficus i bilen og vi hentet Dewey. (Eivind tittet innom for å se hvordan det gikk med gullgutten;) Dewey ble neddopet fordi han skulle trekke den ødelagte fortannen. Vetrinæren fant også ut at to andre tenner var vridd ut av stilling - da han brøyt seg ut av stålburet nyttårsaften 2007....., men disse var det heldigvis ikke skader på. Alle de andre tennene var heldigvis flotte – ikke tannstein engang :)
Også denne gangen måtte han ha «dobbel dose» før han kunne legges i full narkose. Han er ikke lett å dope ned. Da de trodde han sov ordentlig, reiste han seg plutselig opp og ville gå... Men det gikk da bra til slutt – både med neddoping, tanntrekking og oppvåkning :) Tannen var helt råtten helt innifra roten, så de var jammen på tide at den ble tatt.
Dewey var så vennlig og snill som det bare går ann. Han er tydligvis ikke avskremt av veterinæren. De skrøyt da også av han:) Da Dewey var våken ble han lagt i bilen – noe han virket glad for.
Så begynte de sjekken på Ficus. Jeg tror aldri jeg har vært med på mer omfattende utsjekking av en hund, enn det Ficus gjennomgikk i dag. Vi har jo hele tiden ment at det var nederst i foten hun hadde vondt. Så etter grundig sjekk – og analtømming (for sikkerhets skyld) tok de røngenbilder av henne. Det ble vel tatt 8 bilder av begge føttene fra skulderen og ned – helt uten bedøvelse. Hun lå som ett tent lys. Så flink! Begge føttene ble sjekket fordi hun reagerte så voldsomt da de tok blodprøve – men de fant ingen ting. Så egentlig ble det konstantert «vokseverk» og vi var på vei til å gå, da veterinæren sa hun ville ha en veterinær til, til å se på Ficus – som tenkt så gjort. Han er spesialist på ledd og muskler – forstod jeg. Han sjekket litt, fant ingenting, tenkte seg litt om og tok så tak i skulderen til Ficus. Jeg skal si hun reagerte! Hun peip til og prøvde å gjemme hodet under armen min. Veteriværen gjentok så det samme med den andre skulderen, det ga samme resultat. Etter så å ha dobbelsjekket, mens Ficus peip – og slikket han..... (noe han kommenterte med: «Jeg er stygg med deg og du er snill med meg» ;) ville han ha røngen av skuldrene også. Derfor ny omgang med utstyr på meg, og ny runde med Ficus på røngenbordet. Også denne gangen gikk det veldig bra. 3 bilder til ble tatt. Disse viste noen skygger, men som veterinærene sa så er det vanskelig å si på valper, fordi brusk ikke er blitt til bein enda. Han sa det kunne være bruskløsning, men det kunne også være slimsekk, sener eller muskler som smertet. Han vil derfor bare at vi tar det med ro til Ficus er ca 1 år, og så ser om det har bedret seg. Hun skal til ny sjekk om en måned – for sikkerhets skyld.
Ficus var like glad etterpå. Hoppet opp og hilste på alt og alle, så hun var tydeligvis ikke avskremt fordi om hun hadde noen mindre gode opplevelser her inne.... - og ingen klarte å motstå henne ;)
Da vi kom hjem sloknet vi alle 3, så at dette har vært psykisk belastende for oss er under all tvil.
Om vi får trene. Tja.... vi får lov å trene litt – forsiktig. Ingenting som belaster, eller kan føre til vridninger. Ingen lek hverken med andre hunder eller med mennesker. Dette blir tøft! :(
Vi startet dagen hos dyrlegen – og der var vi i over 3 timer. Først tok Ficus rabisblodprøve, og siden de nå hadde «tappet» henne for blod, så tok de like godt boreliaprøver også – pga haltingen. Men da de skulle ta blodprøven reagerte Ficus voldsomt. Ikke på stikket, men på at hun ble holdt fast i foten. Både veterinærassistenten og jeg ble overrasket over den voldsomme reaksjonen. Jeg hadde bedt dem om ikke å ta blod av den vonde foten – for å være snill med Ficus, men dette hadde jeg ikke forutsett, så dette måtte sjekkes...
Så gikk Ficus i bilen og vi hentet Dewey. (Eivind tittet innom for å se hvordan det gikk med gullgutten;) Dewey ble neddopet fordi han skulle trekke den ødelagte fortannen. Vetrinæren fant også ut at to andre tenner var vridd ut av stilling - da han brøyt seg ut av stålburet nyttårsaften 2007....., men disse var det heldigvis ikke skader på. Alle de andre tennene var heldigvis flotte – ikke tannstein engang :)
Også denne gangen måtte han ha «dobbel dose» før han kunne legges i full narkose. Han er ikke lett å dope ned. Da de trodde han sov ordentlig, reiste han seg plutselig opp og ville gå... Men det gikk da bra til slutt – både med neddoping, tanntrekking og oppvåkning :) Tannen var helt råtten helt innifra roten, så de var jammen på tide at den ble tatt.
Dewey var så vennlig og snill som det bare går ann. Han er tydligvis ikke avskremt av veterinæren. De skrøyt da også av han:) Da Dewey var våken ble han lagt i bilen – noe han virket glad for.
Så begynte de sjekken på Ficus. Jeg tror aldri jeg har vært med på mer omfattende utsjekking av en hund, enn det Ficus gjennomgikk i dag. Vi har jo hele tiden ment at det var nederst i foten hun hadde vondt. Så etter grundig sjekk – og analtømming (for sikkerhets skyld) tok de røngenbilder av henne. Det ble vel tatt 8 bilder av begge føttene fra skulderen og ned – helt uten bedøvelse. Hun lå som ett tent lys. Så flink! Begge føttene ble sjekket fordi hun reagerte så voldsomt da de tok blodprøve – men de fant ingen ting. Så egentlig ble det konstantert «vokseverk» og vi var på vei til å gå, da veterinæren sa hun ville ha en veterinær til, til å se på Ficus – som tenkt så gjort. Han er spesialist på ledd og muskler – forstod jeg. Han sjekket litt, fant ingenting, tenkte seg litt om og tok så tak i skulderen til Ficus. Jeg skal si hun reagerte! Hun peip til og prøvde å gjemme hodet under armen min. Veteriværen gjentok så det samme med den andre skulderen, det ga samme resultat. Etter så å ha dobbelsjekket, mens Ficus peip – og slikket han..... (noe han kommenterte med: «Jeg er stygg med deg og du er snill med meg» ;) ville han ha røngen av skuldrene også. Derfor ny omgang med utstyr på meg, og ny runde med Ficus på røngenbordet. Også denne gangen gikk det veldig bra. 3 bilder til ble tatt. Disse viste noen skygger, men som veterinærene sa så er det vanskelig å si på valper, fordi brusk ikke er blitt til bein enda. Han sa det kunne være bruskløsning, men det kunne også være slimsekk, sener eller muskler som smertet. Han vil derfor bare at vi tar det med ro til Ficus er ca 1 år, og så ser om det har bedret seg. Hun skal til ny sjekk om en måned – for sikkerhets skyld.
Ficus var like glad etterpå. Hoppet opp og hilste på alt og alle, så hun var tydeligvis ikke avskremt fordi om hun hadde noen mindre gode opplevelser her inne.... - og ingen klarte å motstå henne ;)
Da vi kom hjem sloknet vi alle 3, så at dette har vært psykisk belastende for oss er under all tvil.
Om vi får trene. Tja.... vi får lov å trene litt – forsiktig. Ingenting som belaster, eller kan føre til vridninger. Ingen lek hverken med andre hunder eller med mennesker. Dette blir tøft! :(
Kommentarer
Vet hvordan det er med dobbel narkose, Balder er også av typen vi tror sover men som reiser seg opp og er klar til å gå så snart som dyrlegen kommer inn.
Isabelle
Jeg krysser fingrene for at det ikke er OCD hun har fått! Det er pyton å gå og vente og ikke vite helt sikkert hva som er galt. :(
Klæm!
Spor kan hun kanskje gå, i enkelt terreng? Du kan jo bruke godbiter som slutt.
Hun kommer til å bli en reser i spor ;-)
Vet ikke hvilken dyrlege du bruker, men tidligere var ivertfall Tu (dvs veterinær Håland) veldig flink ift hunder som halter.
Du får kjøpe et klippekort i vanntredemøllen på Hinna dyreklinikk. De selges for halv pris ut januar, så da må du være rask!
Godt du har sosialisert henne såpass bra, då, og det går vel an å gå korte rolige turar i lag med andre hundar? Det er jo god lærdom, det også?
Dåkken kommer gjennom dette, og plutselig er ho eitt år.
Kan det hjelpe med hundekiropraktor? Eller fysioterapi? Vanntredemølla som Tone nevner er sikkert også fin...
Krysser fingrane for at sjekken om ein mnd er heilt fin og at det har gått over til då!
*klem*
Isabell: Nei, det blir vanskelig å hindre henne i å leke - men jeg får gjøre så godt jeg kan. (Hun og Tara leker hver dag..., men sikkert ikke så voldsomt som hun ville gjort med andre valper) Har dårlig samvittighet for draleken (som vi endelig har fått skikkelig) - og fri ved fot = vridning, som hun ikke skal utsettes for, men ellers har vi prøvd å ikke belaste henne så mye. Er likevel glad hun hadde den lekeøkten med Otto på lørdag - for det var faktisk da jeg sa det, at veterinæren begynte å få mistanker til hvor smerten sitter.
Krissi: Hun var på bordet, og gjorde ikke noe av selve stikket, det var først da veterinæren tok et godt tak i foten at hun reagerte med å trekke til seg beinet - og det var så tydelig at hun hadde vondt, at vi begge reagerte på det. Bortsett fra det - og da Dag sjekket skuldrene så stresset hun ikke i det hele tatt.
Jeg håper heller ikke det er OCD, men at det er noe som går over av seg selv. Dag mente han skulle klare å få henne fin igjen, uansett - men vi måtte gi det tid...
Tone: Ja hun får lov til å gå spor, kanskje også rundere/overvær etter hvert (spørs på terenget), så heldigvis ser det ikke helt håpløst ut.
Jeg bruker dyredoktoren.
Tror ikke tredemølle er løsningen, hun klarer ikke 10 minutters tur engang uten å halte - men jeg har ikke greie på det.... Kanskje jeg skal ta en tlf. til dyredokteren og høre i morgen.
Kari Anne: Nei det kan du si.... hun er høyt og lavt hele tiden. En skikkelig liten "sprettball" Turer i bånd skal hun få - men de kan ikke være lange enda.
Takk for tilliten! Håper du har rett.
Hvis det er bruskløsning så er det bare ro som hjelper - slik jeg forstod det, for bruskbitene som eventuelt ligger der og gnisser gjør veldig vondt... Kroppen må få tid og ro til å "jobbe det vekk" selv.
Var det bare så vel at hun er frisk om en måned - men nå vet jeg at hun har haltet siden hun var 4 måneder, jeg har bare ikke sett tegnene så tydelig før. Første gang jeg så det var på utstillingstreningen på Orre - da var hun akkuratt 4 mnd. Derfor har jeg vel egentlig ingen tro på at det går så fort over. Men det er lov å håpe!