Gå til hovedinnhold

Et lite felt + + med jentene

Siden vi fortsatt egentlig har treningsforbud, tok jeg med de to jentene for en rusletur i bånd søndag. Det krydde av folk ute, men vi fant til slutt en stille plass der vi kunne trene litt – for noe måtte vi jo gjøre ellers hadde vi tørnet alle 3 – tror jeg ;) (Guttene var fortsatt på Stord.)

Jeg satt jentene i sitt og bli og så strødde jeg ut 4 gjenstander i et lite område. Deretter fikk de søk kommando.
Ficus sleit litt med å sitte i ro i starten – og kom også da jeg var halvveis med å hive ut gjenstander, men da tok jeg henne bare rolig tilbake og hun fikk ny bli kommando. Nå gikk det bra. Hun var utrolig flink i søket denne gangen – så det er tydelig at hun er understimulert for tiden ;) Hun fant 3 av gjenstandene. Hun kom ganske visst ikke inn på plass med dem, men hun kom helt bort til meg og leverte i hånden min, så det er jeg godt fornøyd med. Det var alle forskjellige gjenstander i fyrstikkeskestørrelse.
Det hele gikk såpass fort at vi gjentok prossedyren. Nå satt Ficus helt fint helt til ny kommando kom. Jeg er veldig fornøyd! Enda en gang gikk det kjempebra, denne gangen kom jentene med 2 gjenstander hver. Da de var ferdige med søket kom det noen med en hund og Ficus satte avgårde - hun skal jo bort til alt... Jeg plystret og jammen snudde hun ikke og kom til meg. Jippi!!! Det skjedde til og med to ganger og begge gangene klarte jeg å kalle henne inn. Det ser ut til at det kan være håp for oss likevel ;p For de som ikke vet det, så er Ficus helt umulig på innkalling – den verste hunden vi har hatt noen gang når det gjelder dette – men vi skal nok få det til til slutt – regner jeg med.....

Etter denne lille økta måtte hundene ligge i fellesdekk. Folk – og hunder passerte og jeg gikk til og fra ca. 25 meter. Veldig godt fornøyd med det. Jeg gikk også så vidt det var i skjul – og Trulte lå... så gikk jeg tilbake og inntil hundene bakfra – det gikk også veldig bra. Til slutt fikk de belønningen sin – et godbitsøk ;))
Da vi kom hjem var det godt drøyt 2 timer! Jammen flyr tiden fort ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...