Gå til hovedinnhold

Hos dyrlegen m.m.

I forgårs var jeg hos dyrlegen – fordi jeg halter av og til. Jeg vet ikke hvorfor, men av og til får jeg bare sååå vondt helt nederst i venstre forlabb. I begynnelsen var det så vondt at jeg knurret på pappaen min da han undersøkte meg. Nå bare gjemmer jeg hodet mitt under armen hans – når han treffer det vonde punktet – som er oppå foten min. Det gjør ikke vondt når han klemmer og trykker under foten – bare oppå.
Det tok noen dager før mamma og pappa klarte å lokalisere hvor jeg hadde vondt. De smurte meg hver kveld med muskelgele som trenger i dybden av musklene. Det har hjulpet Dewey når han har haltet veldig – uten grunn (som menneskene kan se...), men det hjalp ikke noe på meg. Jeg er ikke hoven, ikke noe spesielt varmere på den labben og har ingen synlige sår eller andre skader. Noen ganger har jeg ikke vondt i det hele tatt, mens andre ganger halter jeg skikkelig – og andre ganger igjen vil jeg ikke trå på foten fordi det gjør så vondt. Da står jeg på 3 bein. Likevel så er jeg så full av fart og liv, sier mamma. Jeg spretter rundt i huset og hopper over alt – hvis jeg får sjangsen. I tillegg er jeg så kjapp at mamma ikke rekker å stoppe meg. Hvis hun virkelig vil at jeg skal være helt i ro, så må hun nok legge meg i bur.....

Dyrlegen sjekket meg masse! Hun dro og trykket, vrengte, bøyde og tøyde. Men jeg reagerte ikke... mamma dro til dyrlegen med meg fordi jeg virker frisk en dag og halter den neste. Tirsdag gikk vi ca. 4 km i bånd – det mente mamma var passe for å teste om jeg var ok. Jeg haltet da vi kom halvveis...., derfor var det ingen bønn. Dette måtte nå undersøkes av en vetrinær.

Resultatet hos dyrlegen var bare at jeg skulle gå på noen tabeletter og holdes i ro ;P Så skal jeg inn til ny sjekk om vel 2 uker – når blodprøven på rabis skal tas, og Dewey skal trekke en tann.... (Den han brakk nyttårsaften for flere år siden. Nå mener dyrlegen – og mamma, at den må tas....)

Mamma spurde om vi fikk lov til å trene litt – og det fikk vi. Noen bitte små spor var lov – ellers måtte vi være forsiktige. Kun turer i bånd – og ingen rundering....
I går hadde vi derfor en bitte liten apport økt. Mamma brukte avstandsbelønning – og det var gøy, men jeg ble litt vel ivrig så mamma turde ikke trene så mye. Vi trente mest på hold fast – og litt på innkomst. Noe mer en det turde ikke mamma.
Vi hadde forresten også besøk av Sebastian – og det var gøy! Vi lekte litt sammen – og vi hundene ryddet opp brødsmulene etter han. Det er bare en ukes forskjell på Sebastian og meg, så vi kommer godt ut av det med hverandre ;)

I dag har vi bare trent på feltsøk og godbitsøk. Det gikk veldig bra selv om mamma bare kan belønne med godbiter – for at jeg ikke skal bli alt for vill....
Mamma forsøkte ellers noe nytt med meg i dag. Jeg måtte ligge i dekk sammen med Tara og Dewey, mens hun strødde ut godbiter til godbitsøket – det var vanskelig! Jeg forsøkte meg på en tjuvstart, men da ble jeg fanget inn igjen og lagt i dekk og bli, på nytt. Jeg vet jo hva det betyr, men det var sååå vanskelig å vente i dag. Likevel så klarte jeg det da vi prøvde igjen. Nå var nok mamma litt snill for hun lot oss få fri kommandoen før hun var helt ferdig med å kaste ut alle godbitene:)

I morgen vet jeg ikke helt hva det blir til. Jeg må rett og slett se an dagsformen – og så får mamma og jeg ta det derifra - om vi kan trene litt eller ikke.

Kommentarer

Kristin U sa…
Kjipe greier! Sjekka klørne? Clara greide å klemme ei klo på ResQ en gang! Forsto ikke hva som var skjedd før hun mista kloa, og da var det grodd ei ny klo under... Pussig!
Ghita sa…
Ja klørne er både sjekket - og klippet;)
Har vært helt fin i to dager nå, så vi krysser fingrene.... Nå må jeg bare klare å holde oss i ro en stund til, selv om det ser ut til å gå bra....
Kanskje det bare er "vokseverk" - lov å håpe.... :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...