I forgårs var jeg hos dyrlegen – fordi jeg halter av og til. Jeg vet ikke hvorfor, men av og til får jeg bare sååå vondt helt nederst i venstre forlabb. I begynnelsen var det så vondt at jeg knurret på pappaen min da han undersøkte meg. Nå bare gjemmer jeg hodet mitt under armen hans – når han treffer det vonde punktet – som er oppå foten min. Det gjør ikke vondt når han klemmer og trykker under foten – bare oppå.
Det tok noen dager før mamma og pappa klarte å lokalisere hvor jeg hadde vondt. De smurte meg hver kveld med muskelgele som trenger i dybden av musklene. Det har hjulpet Dewey når han har haltet veldig – uten grunn (som menneskene kan se...), men det hjalp ikke noe på meg. Jeg er ikke hoven, ikke noe spesielt varmere på den labben og har ingen synlige sår eller andre skader. Noen ganger har jeg ikke vondt i det hele tatt, mens andre ganger halter jeg skikkelig – og andre ganger igjen vil jeg ikke trå på foten fordi det gjør så vondt. Da står jeg på 3 bein. Likevel så er jeg så full av fart og liv, sier mamma. Jeg spretter rundt i huset og hopper over alt – hvis jeg får sjangsen. I tillegg er jeg så kjapp at mamma ikke rekker å stoppe meg. Hvis hun virkelig vil at jeg skal være helt i ro, så må hun nok legge meg i bur.....
Dyrlegen sjekket meg masse! Hun dro og trykket, vrengte, bøyde og tøyde. Men jeg reagerte ikke... mamma dro til dyrlegen med meg fordi jeg virker frisk en dag og halter den neste. Tirsdag gikk vi ca. 4 km i bånd – det mente mamma var passe for å teste om jeg var ok. Jeg haltet da vi kom halvveis...., derfor var det ingen bønn. Dette måtte nå undersøkes av en vetrinær.
Resultatet hos dyrlegen var bare at jeg skulle gå på noen tabeletter og holdes i ro ;P Så skal jeg inn til ny sjekk om vel 2 uker – når blodprøven på rabis skal tas, og Dewey skal trekke en tann.... (Den han brakk nyttårsaften for flere år siden. Nå mener dyrlegen – og mamma, at den må tas....)
Mamma spurde om vi fikk lov til å trene litt – og det fikk vi. Noen bitte små spor var lov – ellers måtte vi være forsiktige. Kun turer i bånd – og ingen rundering....
I går hadde vi derfor en bitte liten apport økt. Mamma brukte avstandsbelønning – og det var gøy, men jeg ble litt vel ivrig så mamma turde ikke trene så mye. Vi trente mest på hold fast – og litt på innkomst. Noe mer en det turde ikke mamma.
Vi hadde forresten også besøk av Sebastian – og det var gøy! Vi lekte litt sammen – og vi hundene ryddet opp brødsmulene etter han. Det er bare en ukes forskjell på Sebastian og meg, så vi kommer godt ut av det med hverandre ;)
I dag har vi bare trent på feltsøk og godbitsøk. Det gikk veldig bra selv om mamma bare kan belønne med godbiter – for at jeg ikke skal bli alt for vill....
Mamma forsøkte ellers noe nytt med meg i dag. Jeg måtte ligge i dekk sammen med Tara og Dewey, mens hun strødde ut godbiter til godbitsøket – det var vanskelig! Jeg forsøkte meg på en tjuvstart, men da ble jeg fanget inn igjen og lagt i dekk og bli, på nytt. Jeg vet jo hva det betyr, men det var sååå vanskelig å vente i dag. Likevel så klarte jeg det da vi prøvde igjen. Nå var nok mamma litt snill for hun lot oss få fri kommandoen før hun var helt ferdig med å kaste ut alle godbitene:)
I morgen vet jeg ikke helt hva det blir til. Jeg må rett og slett se an dagsformen – og så får mamma og jeg ta det derifra - om vi kan trene litt eller ikke.
Det tok noen dager før mamma og pappa klarte å lokalisere hvor jeg hadde vondt. De smurte meg hver kveld med muskelgele som trenger i dybden av musklene. Det har hjulpet Dewey når han har haltet veldig – uten grunn (som menneskene kan se...), men det hjalp ikke noe på meg. Jeg er ikke hoven, ikke noe spesielt varmere på den labben og har ingen synlige sår eller andre skader. Noen ganger har jeg ikke vondt i det hele tatt, mens andre ganger halter jeg skikkelig – og andre ganger igjen vil jeg ikke trå på foten fordi det gjør så vondt. Da står jeg på 3 bein. Likevel så er jeg så full av fart og liv, sier mamma. Jeg spretter rundt i huset og hopper over alt – hvis jeg får sjangsen. I tillegg er jeg så kjapp at mamma ikke rekker å stoppe meg. Hvis hun virkelig vil at jeg skal være helt i ro, så må hun nok legge meg i bur.....
Dyrlegen sjekket meg masse! Hun dro og trykket, vrengte, bøyde og tøyde. Men jeg reagerte ikke... mamma dro til dyrlegen med meg fordi jeg virker frisk en dag og halter den neste. Tirsdag gikk vi ca. 4 km i bånd – det mente mamma var passe for å teste om jeg var ok. Jeg haltet da vi kom halvveis...., derfor var det ingen bønn. Dette måtte nå undersøkes av en vetrinær.
Resultatet hos dyrlegen var bare at jeg skulle gå på noen tabeletter og holdes i ro ;P Så skal jeg inn til ny sjekk om vel 2 uker – når blodprøven på rabis skal tas, og Dewey skal trekke en tann.... (Den han brakk nyttårsaften for flere år siden. Nå mener dyrlegen – og mamma, at den må tas....)
Mamma spurde om vi fikk lov til å trene litt – og det fikk vi. Noen bitte små spor var lov – ellers måtte vi være forsiktige. Kun turer i bånd – og ingen rundering....
I går hadde vi derfor en bitte liten apport økt. Mamma brukte avstandsbelønning – og det var gøy, men jeg ble litt vel ivrig så mamma turde ikke trene så mye. Vi trente mest på hold fast – og litt på innkomst. Noe mer en det turde ikke mamma.
Vi hadde forresten også besøk av Sebastian – og det var gøy! Vi lekte litt sammen – og vi hundene ryddet opp brødsmulene etter han. Det er bare en ukes forskjell på Sebastian og meg, så vi kommer godt ut av det med hverandre ;)
I dag har vi bare trent på feltsøk og godbitsøk. Det gikk veldig bra selv om mamma bare kan belønne med godbiter – for at jeg ikke skal bli alt for vill....
Mamma forsøkte ellers noe nytt med meg i dag. Jeg måtte ligge i dekk sammen med Tara og Dewey, mens hun strødde ut godbiter til godbitsøket – det var vanskelig! Jeg forsøkte meg på en tjuvstart, men da ble jeg fanget inn igjen og lagt i dekk og bli, på nytt. Jeg vet jo hva det betyr, men det var sååå vanskelig å vente i dag. Likevel så klarte jeg det da vi prøvde igjen. Nå var nok mamma litt snill for hun lot oss få fri kommandoen før hun var helt ferdig med å kaste ut alle godbitene:)
I morgen vet jeg ikke helt hva det blir til. Jeg må rett og slett se an dagsformen – og så får mamma og jeg ta det derifra - om vi kan trene litt eller ikke.
Kommentarer
Har vært helt fin i to dager nå, så vi krysser fingrene.... Nå må jeg bare klare å holde oss i ro en stund til, selv om det ser ut til å gå bra....
Kanskje det bare er "vokseverk" - lov å håpe.... :)