Innlæring av spor – for Ficus.

I går skadet Ficus seg under turen, så hun haltet hele resten av dagen. Vi la henne i bur på kvelden for å tvinge henne til å være i ro. I dag da vi stod opp virket hun bedre – og jeg pustet lettet ut. Jeg gjorde meg derfor ferdig til å dra på Nrh trening, men så – etter å ha gått opp trappa, haltet Ficus veldig igjen, og jeg datt rett ned i kjelleren :(
Måtte bare innse fakta – det blir ingen trening. Sendte derfor en melding til to av de vi skulle ha trent med – og som jeg hadde mobilnummer til, og ga beskjed om at vi ikke kom likevel :(

Så bestemte jeg meg for å gå og trene spor – siden jeg nå likevel var kledd for det ufyselige været som var i morres. Det var iskaldt og blåste på tvers så snøføyken stod rundt ørene på oss!
Jeg har ikke trent skikkelig (og gjennomtenkt) spor med Ficus, fordi jeg ville hun skulle kunne rundere først (en «greie» jeg har i hodet.... ;) Men nå ville jeg bare trene – og det ville hun også. Så da valgte jeg å trene spor, siden jeg føler hun kanskje er klar for det nå.

Vi gikk derfor ned på et urørt område (lett å se i snøen ;) jeg bandt Ficus, og så gikk jeg ut et lite spor til henne. Det var godbitspor jeg la – siden det er den type spor jeg har vært mest fornøyd med, når det gjelder innlæring – hos mine hunder. Eller kanskje jeg heller skal si at det var en blanding av diverse spor.....
Slik la jeg sporene (litt variert, men prinsippet er det samme i alle 3 sporene):
Jeg tråkket et bittelite område i starten og la noen små godbiter her, så gikk jeg ut sporet. Jeg la godbiter i hvert fotspor de første 8 fotsporene, så gikk jeg ett lite stykke uten godbiter, før jeg la ut noen få godbiter i ca 6 fotspor. Deretter gikk jeg igjen ut noen fotspor uten godbiter, så la jeg ned en gjenstand, gikk videre ca 6-8 fotspor – uten godbiter, ca 4 fotspor med godbiter, ca 10 fotspor uten godbiter, ny gjenstand, nye fotspor uten godbiter, noen få med godbiter, noen flere fotspor uten og så sluttgjenstand og godbiter.

Gikk tilbake og «kledde på» Ficus. Hun fikk på sporsele og sporline og så startet vi. Først vimset og hoppet hun bare. Hun ville tydelig leke. Prøvde seg på «å sitte på plass» – men det ga henne ingenting – denne gangen ;) Så plutselig roet hun seg og fikk fert av godbitene, dermed durte hun ganske snart avgårde. Jeg ble litt usikker på om hun så fotsporene, eller om hun brukte nesa – fordi det gikk så bra! :)) Jeg var forberedt på at hun kom til å gå over gjenstanden – eller at hun måtte ha bekreftelse for å reagere på den. Men neida! Hun plukket den første gjenstanden og jeg roste selvfølgelig maaaassssse. Hun logret seg nesten ut av sitt gode skinn av glede :D Ååå så fornøyd jeg var :) som tenkt begynte hun å søke videre etterpå (derfor jeg ikke ville ha godbiter i fotsporet rett før og etter en gjenstand, hvis noen lurer..... Siden jeg trener inn spor med gjenstand ville jeg at gjenstanden skulle være i fokus når den kom).
Kort fortalt: Ficus gikk over mange godbiter i sporene, men hun fulgte sporet fint. Hun plukket også alle gjenstandene i sporene, ett par måtte jeg si «bra» til da hun viste interesse – men viste tegn til å gå videre uten å plukke. Det var faktisk de gjenstandene jeg hadde lagt godbiter oppi – for å hjelpe henne til å lykkes. Det virket altså mot sin hensikt! Om det var tilfeldig eller ikke vet jeg ikke, men....
Jeg fikk også bekreftelse på at hun faktisk brukte nesen og ikke syn. (Ikke alle steder der fotsporet var synlig fordi det blåste sånn at snøen hadde båst vekk....)
En gang kom hun faktisk helt inn på plass med gjenstanden. Kjempebra!
Da sporet var ferdig ville hun gå videre i fotsporene mine. Knallbra!
I spor 2 tok hun også sporoppsøk på egen hånd. Noen ganger glapp det ut «søk» fra meg (var ikke med vilje), men i spor 3 begynte hun å søke da jeg sa ordet. Det var nok tilfeldig, men ååå så stolt jeg var ;)

Må bare si at jeg er utrolig fornøyd med denne aller første skikkelig sporøkten til Ficus. Da vi kom hjem hadde vi vært ute 1,5 time så jeg er veldig godt fornøyd med dagens økt når ting nå ble som det ble :))

Det skal sies at Ficus haltet veldig da vi kom hjem, så det er bra vi ikke gikk for å rundere i dag. Det virker ikke som om hun har begrensninger selv. Jeg oppdaget at hun finner en måte å «hoppegå» på som skjuler at hun halter. Når hun derimot tvinges til å gå rolig, ser vi tydelig at hun halter og står hun i ro så vil hun ikke trå på det venstre forbeinet. Liker ikke dette.... :(