Gå til hovedinnhold

Nyttårsaften

Da er årets verste dag – for hundene, over. Etter å ha prøvd en mengde forskjellige ting for at de skal «overleve» nyttårsaften uten for store mentale skader, har vi kommet frem til at det å være hjemme sammen med dem er det beste. Da kan de gå løse hvor de vil, samtidig som de er sammen med oss. Dermed føler de seg trygge. Tara måtte ganske visst være avstengt pga løpetid, men hun fikk være oppe med oss. Vi stengte bare av et område til henne.

Jeg var veldig spendt på hvordan Ficus ville takle denne kvelden. Ikke fordi hun finnes redd, men hun lar seg jo påvirke av de andre to..... Kahrma som er såååå trygg og fin, var jo desverre reist tilbake til Bergen.

Tara har alltid vært redd nyttårsaften. En gang var hun forsvunnet i et døgn (hadde gjemt seg i bilen....)!
Dewey har vært livredd siden han fikk en rakett i rompa på Bergsagel – på sin aller første nyttår. Han var trygg og fin hele kvelden, før det skjedde :( - MEN, det ser ut til å ha avtatt med årene. Jippi!!! I går skøyt de opp tidlig, lenge og mye, men det var kun mellom 23.00 og 00.30 han reagerte med å pese og stresse litt. Det er nå også bare spesielle raketter han reagerer mye på. Tara bjeffer og nekter å gå ut, men ellers merker vi ikke noe på henne lengre.

Ficus var først bare nyskjerrig, men da det ble veldig mye bråk og de andre hundene stresset gjemte hun seg under bordet – ellers var det ingen ting. I dag stod hun i vinduet da de skøyt opp «rester» men gikk ned igjen da Tara begynte å bjeffe..... Dewey reagerte ikke i det hele tatt i dag! :D

Det ble derfor en stille og rolig nyttårskveld på Eivind og meg. Vi var en tur på agilitybanen – eller skal jeg si isbanen..... på dagen. Det ble bare litt forsiktig felt-trening på Dewey og litt diverse på Ficus. Tara fikk et godbitsøk i stedet (hun er ikke så glad i glatt underlag).

I dag har Eivind vært en tur med dem, og ellers har vi holdt oss inne – tar ikke sjangsen på noen «uhell nå....» De fikk et kraftbein hver etterpå – så da har de hatt noe å gjøre hele dagen. Heldigvis er det et år til neste gang :)

Kommentarer

Lene Kristin sa…
Rart hvordan nyttårsaften blir elsket av de fleste og møtt med gru og anspenning av hundeeiere ;) Bra at Dewey har blitt bedre, har du trent på det?

Godt nyttår :)
Ghita sa…
Vi har i tidligere år, foret han med godbiter - uten at jeg har sett noen effekt (på det verste ville han ikke ha godbiter - det sier jo litt...)
Har prøvd å stenge han inne i tett bur, i ett rom med høy musikk og tildekte vinduer - det fungerte veldig dårlig. Etter det har vi bare latt han få være sammen med oss - uten å trøste. Prøvd å være "naturlige", gjerne gitt hundene gode bein, hatt TV`en høyt på oppført oss rolig selv, og det ser ut til å ha hatt effekt. Har også prøvd å spille CD med raketter ++ på, men han bare stresset da vi gjorde det. Så hvorfor han nå virker roligere aner jeg ikke. Han er jo i utgangspunktet ingen redd hund - så kanskje det er erfaring som er med å bidra i riktig retning?

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...