Da er årets verste dag – for hundene, over. Etter å ha prøvd en mengde forskjellige ting for at de skal «overleve» nyttårsaften uten for store mentale skader, har vi kommet frem til at det å være hjemme sammen med dem er det beste. Da kan de gå løse hvor de vil, samtidig som de er sammen med oss. Dermed føler de seg trygge. Tara måtte ganske visst være avstengt pga løpetid, men hun fikk være oppe med oss. Vi stengte bare av et område til henne.
Jeg var veldig spendt på hvordan Ficus ville takle denne kvelden. Ikke fordi hun finnes redd, men hun lar seg jo påvirke av de andre to..... Kahrma som er såååå trygg og fin, var jo desverre reist tilbake til Bergen.
Tara har alltid vært redd nyttårsaften. En gang var hun forsvunnet i et døgn (hadde gjemt seg i bilen....)!
Dewey har vært livredd siden han fikk en rakett i rompa på Bergsagel – på sin aller første nyttår. Han var trygg og fin hele kvelden, før det skjedde :( - MEN, det ser ut til å ha avtatt med årene. Jippi!!! I går skøyt de opp tidlig, lenge og mye, men det var kun mellom 23.00 og 00.30 han reagerte med å pese og stresse litt. Det er nå også bare spesielle raketter han reagerer mye på. Tara bjeffer og nekter å gå ut, men ellers merker vi ikke noe på henne lengre.
Ficus var først bare nyskjerrig, men da det ble veldig mye bråk og de andre hundene stresset gjemte hun seg under bordet – ellers var det ingen ting. I dag stod hun i vinduet da de skøyt opp «rester» men gikk ned igjen da Tara begynte å bjeffe..... Dewey reagerte ikke i det hele tatt i dag! :D
Det ble derfor en stille og rolig nyttårskveld på Eivind og meg. Vi var en tur på agilitybanen – eller skal jeg si isbanen..... på dagen. Det ble bare litt forsiktig felt-trening på Dewey og litt diverse på Ficus. Tara fikk et godbitsøk i stedet (hun er ikke så glad i glatt underlag).
I dag har Eivind vært en tur med dem, og ellers har vi holdt oss inne – tar ikke sjangsen på noen «uhell nå....» De fikk et kraftbein hver etterpå – så da har de hatt noe å gjøre hele dagen. Heldigvis er det et år til neste gang :)
Jeg var veldig spendt på hvordan Ficus ville takle denne kvelden. Ikke fordi hun finnes redd, men hun lar seg jo påvirke av de andre to..... Kahrma som er såååå trygg og fin, var jo desverre reist tilbake til Bergen.
Tara har alltid vært redd nyttårsaften. En gang var hun forsvunnet i et døgn (hadde gjemt seg i bilen....)!
Dewey har vært livredd siden han fikk en rakett i rompa på Bergsagel – på sin aller første nyttår. Han var trygg og fin hele kvelden, før det skjedde :( - MEN, det ser ut til å ha avtatt med årene. Jippi!!! I går skøyt de opp tidlig, lenge og mye, men det var kun mellom 23.00 og 00.30 han reagerte med å pese og stresse litt. Det er nå også bare spesielle raketter han reagerer mye på. Tara bjeffer og nekter å gå ut, men ellers merker vi ikke noe på henne lengre.
Ficus var først bare nyskjerrig, men da det ble veldig mye bråk og de andre hundene stresset gjemte hun seg under bordet – ellers var det ingen ting. I dag stod hun i vinduet da de skøyt opp «rester» men gikk ned igjen da Tara begynte å bjeffe..... Dewey reagerte ikke i det hele tatt i dag! :D
Det ble derfor en stille og rolig nyttårskveld på Eivind og meg. Vi var en tur på agilitybanen – eller skal jeg si isbanen..... på dagen. Det ble bare litt forsiktig felt-trening på Dewey og litt diverse på Ficus. Tara fikk et godbitsøk i stedet (hun er ikke så glad i glatt underlag).
I dag har Eivind vært en tur med dem, og ellers har vi holdt oss inne – tar ikke sjangsen på noen «uhell nå....» De fikk et kraftbein hver etterpå – så da har de hatt noe å gjøre hele dagen. Heldigvis er det et år til neste gang :)
Kommentarer
Godt nyttår :)
Har prøvd å stenge han inne i tett bur, i ett rom med høy musikk og tildekte vinduer - det fungerte veldig dårlig. Etter det har vi bare latt han få være sammen med oss - uten å trøste. Prøvd å være "naturlige", gjerne gitt hundene gode bein, hatt TV`en høyt på oppført oss rolig selv, og det ser ut til å ha hatt effekt. Har også prøvd å spille CD med raketter ++ på, men han bare stresset da vi gjorde det. Så hvorfor han nå virker roligere aner jeg ikke. Han er jo i utgangspunktet ingen redd hund - så kanskje det er erfaring som er med å bidra i riktig retning?