Gå til hovedinnhold

På agilitybanen igjen

Mandag ville Eivind en tur på banen – og jeg valgte å bli med. Ficus har bare godt av å trene ro og konsentrasjon mens andre går agility. Johnny og Sindy kom samtidig med oss – og Sindy bjeffer om mulig enda mer en Dewey, så jeg var litt usikker på om jeg måtte hive Ficus i bilen med en gang. Utrolig nok gikk det veldig bra. Hun bjeffet nesten ingen ting og klarte å konsentrere seg ganske bra :)
Ficus fikk lov til å gå gjennom tunnellene, mens de andre bygget bane, og det gikk bra – hun er begynt å skjønne kommandoen «gjennom» ;)) jeg lot henne også få lov til å gå litt slalom. Hun begynner å gå selvstendig nå, men det er enda masse igjen... Når det gjelder inngangen så er hun ikke så flink, men så har heller ikke jeg vært flink til å trene dette uten forstyrrelser – og da kan jeg ikke forvente mer. Prøvde meg på avstandsbelønning på slutten, men da kokte hun sånn over at hun bare «stjal», dermed avsluttet jeg og hun gikk i bilen. Tror likevel vi hadde en fin treningsøkt. Ikke minst det jeg ville trene på: ro og konsentrasjon. Hun tok forresten litt av da Dewey gikk, men det er kanskje ikke så rart:) Hun stakk også av da jeg tok av båndet den ene gangen. Jeg hadde akkuratt sett etter at det ikke var noen «fristelser» i nærheten – men det var det likevel.... (andre hunder) – Og denne gangen kom hun ikke på innkalling.... Vi får bare trene videre ;)

Må forresten bare fortelle at Dewey og Eivind gikk nydelig! Jeg begynner å skjønne hva Eivind mener når han prøver å fortelle meg om føring – for jeg ser det jo. Om jeg noen gang klarer å få det til selv er en helt annen sak....
I går hadde til og med Jan spurt Eivind om Dewey kunne banen fra før – så bra gikk de!
Tara var også veldig flink. Hun startet med å få en strekk i foten mandag – før hun begynte å gå agility, men da jeg hadde massert henne litt og vi hadde varmet henne opp, var hun helt fin igjen :)
 
Tirsdag tok vi helt pause fra alt – men Ficus har gravd opp hele hagen – og om det er så mye bedre for beinet hennes tror jeg jo ikke.....
Ficus har ellers haltet en gang nå – på 5 dager, så kanskje er det bedring på gang – håper det.... For dette er rett og slett ett mareritt!

Kommentarer

Gerd Marit sa…
Du er så flink å oppdatere på blogge at jeg nesten ikke får lest alle innleggene! Spesielt kjekt å lese om sporene du legger ut. Vi har jo gått blodspor med Cora, og litt ID spor prøvde vi, men aldri lagt ut spor som du beskriver. Går de da på at det er ei lukt de kjenner (leker) - eller på din lukt. Og er det sånn at de skal markere eller plukke opp leka underveis før de går videre? Høres jo litt enklere ut enn all logistikken som går med for et blodspor...men skjønner altså ikke helt hvilken lukt det er du mener de går på. For det er ikke slepespor av leka?

Håper Ficus snart er bra - det høres hvertfall ut som det går mye bedre nå på bare ei lita uke :)
Ghita sa…
;) Jeg noterer ned litt etter hvert, og så reinskriver jeg og legger ut når jeg har tid. Syes selv det kan gå litt vel lang tid mellom blogginnleggene av og til - men sånn er det bare. Er ikke akkuratt bloggingen som blir prioritert. (Men jeg har alltid skrevet ned treningene til hundene - også før bloggens tid;)

Jeg har hverken prøvd blodspor eller ID spor (på ordentlig), men tror likevel jeg vet hva det går i...

Sånn som jeg har beskrevet spor her er nok ikke det vanligste - men jeg har det med å prøve ut ting selv - og fungerer det, så bruker jeg det ;)) Jeg er av den typen som ikke gidder gå lange omveier for å komme til målet. Så "Rema-metoden" (det enkle er ofte det beste) passer godt til meg ;P

Det er menneskelukt (her min lukt) jeg vil at hunden skal lære å gå på. Hunden har jo en enorm luktesans, og når vi "tvinger" dem til å lukte etter godbiten, så får de også lukten av mennesket som har lagt godbiten - og det er hele vitsen. Man kan fint legge spor uten godbiter også, men jeg velger denne måten av flere grunner (blir for langt å utdype her).
Slepespor av leke eller skanke blir vel egentlig litt det samme. Mennesket går jo først og sleper "tingen" etter seg.

Man kan enten lære hunden dekkmarkering eller apportering av gjenstandene - alt etter hva hund - og eier, skal bruke dette til- og hva man selv ønsker.

Håper dette gav litt svar, ellers får du spørre igjen;)

Ja. Ficus virker mye bedre - heldigvis! :D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...