Gå til hovedinnhold

Apport med Berner Sennen klubben

Onsdag trener jeg jo ikke selv på kvelden nå i mørket, derfor har jeg sagt ja til holde et kort apporteringskurs for en raseklubb, mens Ficus og jeg venter på lysere kvelder. (Jeg vil kunne se hva vi holder på med når vi driver med innlæring av nye ting – og siden vi ikke får lov til å rundere på en stund, velger jeg derfor heller å holde meg hjemme).

Det var en liten gjeng på 7 Berner Sennen, en Blanding og en Rotweiler som møtte opp til apporteringskurs. Og gjett hva? Jeg hadde bommet på tiden! Kjempeflaut! Trodde jeg hadde all verdens tid, og så kom jeg for seint. Er visst blitt litt ustrukturert med alderen.... Huff. Heldigvis var det ikke veldig mye, men jeg hater å komme for seint....

Vi hadde først litt teori, sånn at de skulle få en liten forståelse av treningen, men alle var på ganske forskjellig nivå, så her gjaldt det å finne det rette for hver enkelt hund. Jeg tror vi klarte det ;)
Det var i alle fall veldig interessant. Jeg trodde opprinnelig vi skulle møte på mange flere problemer denne første gangen enn vi gjorde – så jeg hadde litt forskjellig med meg i sekken – som vi slapp å bruke! Så det var positivt overraskende – og gøy! Eierne virket ivrige og lærevillige – og det gjorde også hundene. Selv om dette er store hunder så er de overraskende aktive noen av dem ;) Kjempekjekt å se :D

Alle som var på kurset har bra nok grunnlag til å kunne lære seg apport. Så det skal bli gøy å se hvor langt de er kommet til neste gang :) Det er bare trening og belønning som må til – så bør alle sammen klare apporten! :))

Kommentarer

Elisabeth sa…
Utrolig kjekk trening. Ser jo problemet når hundene ikke har innlæt dette på valpestadiet, men vi "gir gass". Fikk mange gode tips da det kun var en ekvipasje av gangen, det var "matnyttig". Gleder oss til neste trening Ghita, for dette var gøy for 2 og 4 bente.
Ghita sa…
:)) Så kjekt å høre Elisabeth! Jeg syntes også det var gøy - så kjekt å se fremgangen hos alle bare på den lille stunden hver enkelt fikk til rådighet.
Jeg mener oppriktig at alle kan få til apporten :)
Anonym sa…
Det går framover med apporteringen til Gnisten. I dag la jeg bittet på gulvet, Gnisten gikk å henta det og avleverte til meg. Det skjedde flere ganger. Så det er slett ikke umulig.
Nå slapper han av etter rallytreningen.
Ghita sa…
:D Så flott Jorunn!
Forstod på samtalene i går at flere andre også jobber iherdig - det gleder meg å høre. Kjekt å ta sånne utfordringer når deltakerne gjør sitt beste :D
Anonym sa…
Hei Ghita.
Nå vi kom fra Bømlo i dag måtte jeg prøve ut Gnisten og apporten. Alt foregikk inne. Satte Gnisten i sitt og bli, gikk å la ut bittet. Sendte han ut, Gnisten henta bittet, kom inn, satte seg på plass og slapp det. Så den biten må det trenes mer på. Er kjekt når du ser det funker.
Ghita sa…
Så flott Jorunn!
Jobb masse med "hold fast biten" og innkomsten, så har du det i boks :)

Ps. God ferie :D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???