Gå til hovedinnhold

Ficus spor 20, 21 og 22 – på Dale

I dag var det ny sporlegger for Ficus – hun har nå hatt 3 forskjellige sporleggere + meg ;) Jeg bestemte meg allerede i går kveld for hvordan jeg ville ha sporene (flink? ;)
Spor 20 skulle være 300 meter og 2 timer gammelt – uten figurant, men med sporslutt
Spor 21 ca 200 meter og 3 timer gammelt – uten figurant, men med sporslutt
Spor 22 ca 150 meter og så gammelt som jeg kunne få det – med figurant.
Terrenget spillte ingen rolle.

Det ble Gro Elin som skulle gå ut sporene for oss. Hun måtte gå to av sporene på nytt pga for mye forstyrrelser i sporene hun hadde gått – det er grenser for hva Ficus takler enda ;) (en annen «sporlegger» bare et par meter ifra, for eksempel...) Derfor ble det litt kluss med rekkefølen av lengden på sporene – men det betyr egentlig ikke så mye.

Til slutt var sporene lagt ut og ca 12.30 gikk vi det første sporet. Helen og Bjørn ville være med og se. Det var uvant for både Ficus og meg. Ficus slo på «feil» sporoppsøk flere ganger. Jeg reagerte på det, for det så virkelig ut som om det var ett spor hun var på – men det var ikke der sløyfa hang.... Da jeg snakket med Gro Elin etterpå viste det seg at det virkelig var ett spor der hun slo – men det var ett av sporene Gro Elin hadde måtte gi opp. Jeg er fornøyd med den tilbakemeldingen – for da hadde jeg rett i at jeg klarte å lese henne der i alle fall :)
Hun tok til sist riktig sporoppsøk også og gikk avgårde. Men periodevis gikk hun med veldig høy nese og var vanskelig å lese. Hadde det ikke vært for at hun la seg i selen (dro), så hadde jeg nok ikke fulgt henne.... Hun stoppet også et par ganger og så på de to som kom tuslende bak oss. Prøvde en gang å få kontakt med dem – da var vi nesten fremme ved slutten. Begge var helt passive og Ficus fikk noen få meter på spor før hun fant slutten. Det er jeg fornøyd med. Sporet var ca 200 meter langt.

Spor 21 – ble ca 3 timer som jeg ønsket, men dette sporet klarte vi ikke. To ganger fulgte hun en sti opp til runderingsløypa – og belønnet seg selv med «haredroppings».... tredje gang vi forsøkte tok hun nok deler av sporet, men jeg har en mistanke om at det er jeg som dro henne av, så vi endte også nå i helt feil retning. Da ga jeg meg bare. Sporet var ca 120 meter langt.

Spor 22 ble 3,5 time på gressmark. Først hilste Ficus på en liten unge på ca 1,5 år som var på tur med pappaen. Så startet vi på sporet. Oppsøket gikk fint, men etter ca 50 meter dro jeg henne av :( Jeg var redd vi skulle komme for nær et annet spor som var der + at jeg hadde sett figuranten) Nå gjorde jeg alle feil man kan gjøre.... Bak oss kom den lille ungen og pappaen tuslende – dette reagerte både Ficus og jeg på... jeg syntes de kom litt nær oss - og dro henne nok av sporet samtidig som jeg begynte å styre henne... hun fikk så overvær av Gro Elin og etter hvert også syn. Siden jeg ikke ville la henne gå uten at hun gikk spor lot hun som om hun gikk spor..... Det endte med at hun fikk belønning for overvær (for det var ingen spor der vi gikk...) Etter belønning sa Gro Elin at hun lå midt i sporet fordi det var litt langt i forhold til det jeg ønsket. Så hvis jeg ville kunne vi gå videre resten av sporet. Før jeg egentlig fikk bestemt meg sa Gro Elin at Ficus gikk sporet – og da lot jeg henne bare gå. Det var i underkant av 100 meter. Hun gikk nydelig rett på slutten :) Fortsatt diltet den lille ungen og pappaen etter oss..., men nå ignorerte Ficus dem helt. Dette sporet var totalt ca 300 meter langt.

Huff og huff. Det er nok min skyld at det gikk litt skeis i dag. Det er alt for lenge siden jeg har hatt noen hengende på slep etter oss – og det gjør tydligvis noe med meg. Derfor er det flott at jeg fikk disse opplevelsene for da kan jeg begynne å skjerpe meg – selv om andre går etter oss. Må også bare gjenta for meg selv at det er Ficus som kan gå spor – stol på henne, jeg kan ikke gå spor.

Ingenting å si på sporlysten til Ficus i alle fall. Hun har ikke før hatt fremmed slutt – uten figurant, derfor er jeg fornøyd tross alt :)

Er veldig fornøyd med at Gro Elin sa at Ficus var lett å leke med :) Hun hadde 2 pipeballfjes som belønning – og null godbiter. Ficus virket også fornøyd :D

Helt til sist i dag fikk Ficus ta sporslutten hun ikke hadde funnet på overvær. Hun apporterte votten til Gro Elin ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...