Vet noen lurer på hvordan jeg har fått dette til med Ficus. Hun lå i dag 6.40 minutter – 3 av disse var jeg helt i skjul. Hun er nå 8 måneder gammel, og vi har ikke trent såå mye... ;)
Dette er noe jeg fant på da jeg skulle trene Dewey i fellesdekk, for jeg sleit med å gå i skjul med han – mammadalten (nå pappadalt ;)
Skal man ha hunden til å bli lenge på ett sted så er det å bruke avstandsbelønning – eller i hvert fall maksimal belønning utrolig viktig. Hunden ligger i bli fordi den vet den har noe kjekt i vente. Selv har jeg funnet ut at det maksimale for mine hunder er ett godbitsøk etter fellesdekken. Dette gleder hundene seg sånn til, at de ligger som små dronninger (- og konge) for å få lov til å få denne belønningen. Dewey lå på det lengste 20 minutter i fellesdekk – da vi hjalp Snuppa en gang i sin tid. Og han gjør det kun pga belønningen han vet han kan forvente seg. Den gangen var det bare avstandsbelønning i form av en godbitskål eller en leke som var tilgjengelig – men det var godt nok. (Han hadde lært fellesdekk med store forventninger ;)
Hvordan:
Jeg er streng når jeg trener. Jeg forventer at hundene gjør sitt beste hvis de vil ha belønning. Jeg belønner ikke bare for å belønne. Dette gjelder på trening på trygge plasser der jeg vet hundene fungerer optimalt. Når jeg begynner å generalisere må kravene senkes.
Det jeg gjør er at hvis Ficus reiser seg så stopper jeg øyeblikkelig opp og legger henne tilbake på plass - thats it. Dette gjentar jeg hvis hun prøver seg igjen. (Må si at jeg aller først har trent inn bli/vent, så hun har en anelse om hva det er). Jeg er altså konsekvent. Jeg stiller heller ikke høyere krav en jeg ser at hun kan klare. Hun har hatt en gang hvor hun stakk av fra meg, da hadde jeg på sele og bånd, så jeg fikk lett tak i henne og la henne rolig, men bestemt (uten dilldall) tilbake på plass. Dette fungerer!
Belønningen er nok grunnen til at dette har gått så bra. Jeg sverger i mange tilfeller til avstandsbeløning – sånn også her, men denne gangen har jeg gått enda lengre. Avstandsbelønningen er blitt til ett godbitsøk. Så når hundene har ligget så lenge som jeg vil de skal ligge får de «fri» og «versågod». Da stormer de frem for å få lov til å søke etter godbitene :) Godbitfeltet har jeg da lagt der jeg stod, slik at det fungerer som en slags avstandsbelønning. I starten gjorde jeg dette synlig, nå gjør jeg det delvis skjult og om en stund er jeg helt i skjul når jeg strør godbitene (håper jeg!) Dette er så sterkt for hundene at de ligger sååå fint. Så strekker jeg bare den tiden de må ligge litt og litt. Så fort som jeg har gjort det med Ficus har jeg ikke gjort det før, men hun takler det. Grunnen til at jeg går så fort frem er at jeg ser hun slapper av og bare ligger og venter. Hvis jeg ser antydning til at hun sliter så slepper jeg hundene opp før. Jeg ønsker at de skal lykkes, helst hver gang. (Dette gjelder selvfølgelig all trening :)
En annen ting – jeg trener alltid blitreningen sist, da er det letter å få hundene til å lykkes – og hele treningen kan avsluttes positivt, med et godbitsøk ;)
Innlæring av godbitsøk finner dere her
Håper noen har nytte av dette. Hvis noe er uklart så bare ta kontakt :))
Dette er noe jeg fant på da jeg skulle trene Dewey i fellesdekk, for jeg sleit med å gå i skjul med han – mammadalten (nå pappadalt ;)
Skal man ha hunden til å bli lenge på ett sted så er det å bruke avstandsbelønning – eller i hvert fall maksimal belønning utrolig viktig. Hunden ligger i bli fordi den vet den har noe kjekt i vente. Selv har jeg funnet ut at det maksimale for mine hunder er ett godbitsøk etter fellesdekken. Dette gleder hundene seg sånn til, at de ligger som små dronninger (- og konge) for å få lov til å få denne belønningen. Dewey lå på det lengste 20 minutter i fellesdekk – da vi hjalp Snuppa en gang i sin tid. Og han gjør det kun pga belønningen han vet han kan forvente seg. Den gangen var det bare avstandsbelønning i form av en godbitskål eller en leke som var tilgjengelig – men det var godt nok. (Han hadde lært fellesdekk med store forventninger ;)
Hvordan:
Jeg er streng når jeg trener. Jeg forventer at hundene gjør sitt beste hvis de vil ha belønning. Jeg belønner ikke bare for å belønne. Dette gjelder på trening på trygge plasser der jeg vet hundene fungerer optimalt. Når jeg begynner å generalisere må kravene senkes.
Det jeg gjør er at hvis Ficus reiser seg så stopper jeg øyeblikkelig opp og legger henne tilbake på plass - thats it. Dette gjentar jeg hvis hun prøver seg igjen. (Må si at jeg aller først har trent inn bli/vent, så hun har en anelse om hva det er). Jeg er altså konsekvent. Jeg stiller heller ikke høyere krav en jeg ser at hun kan klare. Hun har hatt en gang hvor hun stakk av fra meg, da hadde jeg på sele og bånd, så jeg fikk lett tak i henne og la henne rolig, men bestemt (uten dilldall) tilbake på plass. Dette fungerer!
Belønningen er nok grunnen til at dette har gått så bra. Jeg sverger i mange tilfeller til avstandsbeløning – sånn også her, men denne gangen har jeg gått enda lengre. Avstandsbelønningen er blitt til ett godbitsøk. Så når hundene har ligget så lenge som jeg vil de skal ligge får de «fri» og «versågod». Da stormer de frem for å få lov til å søke etter godbitene :) Godbitfeltet har jeg da lagt der jeg stod, slik at det fungerer som en slags avstandsbelønning. I starten gjorde jeg dette synlig, nå gjør jeg det delvis skjult og om en stund er jeg helt i skjul når jeg strør godbitene (håper jeg!) Dette er så sterkt for hundene at de ligger sååå fint. Så strekker jeg bare den tiden de må ligge litt og litt. Så fort som jeg har gjort det med Ficus har jeg ikke gjort det før, men hun takler det. Grunnen til at jeg går så fort frem er at jeg ser hun slapper av og bare ligger og venter. Hvis jeg ser antydning til at hun sliter så slepper jeg hundene opp før. Jeg ønsker at de skal lykkes, helst hver gang. (Dette gjelder selvfølgelig all trening :)
En annen ting – jeg trener alltid blitreningen sist, da er det letter å få hundene til å lykkes – og hele treningen kan avsluttes positivt, med et godbitsøk ;)
Innlæring av godbitsøk finner dere her
Håper noen har nytte av dette. Hvis noe er uklart så bare ta kontakt :))
Kommentarer
Hilsen Marianne og bråkebøttene.
Jeg vet jo ikke om mine er avslappet, men antar det når Ficus legger seg helt ned på labbene. Hun ser i alle fall avslappet ut;)
Jeg har jo en del lyd på Dewey selv, men så fort han piper/bjeffer, så går jeg fra han. Ligger han og piper, så går jeg lengre og lengre vekk (har i en slik settingen bundet han)så fort han er stille går jeg tilbake og belønner. Belønningen kan være at jeg trener, at han får fri, eller som når vi skal ut døra hjemme - at jeg tar på han selen. Piper han da, så blir jeg passiv eller går fra han. Aner ikke om dette kan fungere på dine, men det fungerer på Dewey - bare jeg er tålmodig nok...
(Ps. Eivind får det ikke til.....)
Du har sikkert trent omvendt lokking - og dette blir jo litt av det samme - gjør det ikke?