Litt optimistisk, men realistisk - og gøy! :D

Da er det 23 sporet til Ficus i boks. Jeg hadde alle planene klare – trodde jeg ;)) Ficus skulle få gå kryssede spor for første gang (i alle fall som jeg vet om ;) Men når man får så (u)erfarne sporleggere som jeg fikk, er det ikke lett å få det som man vil ;P
Kristin M la ut sporet og Ola skulle krysse (begge er A-godkjente hundeførere ;P)
Problemet var at de tenkte mye mer innviklet enn meg, så de la ett flott spor for mer erfarne hunder – men for Ficus var det første gang hun skulle gå ett krysset spor – og da ble det litt vanskelig for oss...
Jeg hadde tenkt at Kristin skulle gå sirka rett frem på jordet – og at Ola skulle gå i sikksakk over slik at det ble noen kryssninger. Så ville jeg ha en gjenstand 5 – 10 meter etter kryssningen ca sånn:

Da ville jeg kunne ta opp igjen sporet om vi gikk av – tenkte jeg, fordi jeg visste at sporet gikk rett frem.... Slik ble det ikke..... Derimot ble det ca. sånn:

Dermed sleit vi da vi ikke klarte å finne første gjenstand... Ficus var så opptatt av Ola og Leo som gikk på andre siden av kanalen at jeg nesten ikke fikk henne til å gå spor.... Ficus var heller i overværsmodus ;) – så det ble noe kluss..... Hun startet på spor, men ville så hele tiden over på overvær for å finne figurant. Dette kan jeg si med sikkerhet da jeg kjenner henne nå :) Så da jeg oppdaget at sporet ikke gikk som jeg hadde tenkt og jeg ikke visste hvilket spor vi skulle følge (jeg så flere spor i den lille snøen som var – men hva hjalp det? Jeg visste jo ikke hva som var det rette!) – gikk jeg tilbake for å få hjelp. Jeg ville ikke ta sjangsen på at Ficus skulle få belønning for å velge feil spor da jeg forstod at dette ikke gikk som planlagt. Jeg måtte bare innrømme at jeg trengte hjelp. Så derfor ble Kristin med meg videre. Ficus vimset noe kolosalt, hun virket ikke i spormodus i det hele tatt. Det var derfor like før jeg ga opp...., men så tenkte jeg at vi fortsetter til neste kryssning – hvis det går. Det gjorde det. Ficus fant endelig en gjenstand som hun fikk belønning for og etter det gikk det bare bedre og bedre. På slutten gikk hun knallbra – så selv om hun gikk over siste gjenstand og slutten fordi hun gikk noe sekundært noen steder så gikk hun veldig bra. Hun sjekket jevnlig ut sporene – grundig. Så da vi gikk forbi slutten (en gjenstand) så gikk vi litt tilbake slik at hun fikk funn og kunne få belønning for slutten. Da var jeg utrolig fornøyd. Det høres kanske rart ut at jeg er fornøyd når hun gikk over, men hun gikk veldig, veldig bra, det var faktisk bare uflaks at hun løftet nesa de skrittene over slutten. Jeg så også at hun slo på den, så hadde hun fått lete så hadde hun funnet – men jeg ville at hun skulle finne på spor – ikke overvær.

I de to siste kryssningene så jeg ikke antydning til at hun ville sjekke ut kryssningen heller. Hun gikk bare nydelig! Helen og Mist kom mot oss på ett annet spor, de stoppet opp etter en gjenstand for å la oss passere i ro og mak. TAKK! Slik hensynsfullhet setter jeg utrolig stor pris på! :D Ekvipasjen var vel ikke mer en 20 – 30 meter ifra oss – likevel jobbet Ficus nå uten å la seg distrahere nevneverdig. Jeg er imponert selv. Dette gikk faktisk over alle mine forventninger!

Vi har tidligere ikke gått lengre spor enn ca 250 – 300 meter. Da vi sjekket med gps`en så var jordet i seg selv over 600 meter og i tillegg kom det at vi gikk i buer på jordet, så i dag har Ficus gått ett laaaangt spor! Det var 5 kryssninger i sporet – det første rotet vi bort.... Ellers plukket hun alle gjenstandene hun fant og kom mot meg med dem. Jeg klarte ikke å holde meg fra å si «braaaa» og da slapp hun, men jeg var sååå fornøyd med at hun plukket og kom mot meg at jeg bare måtte..... ;) Kjempebra. Det er første gang jeg har gjenstander i sporet bortsett fra de første innlæringssporene med godbiter.

Jeg så ikke på klokka da vi startet men sporet var ca 3 timer da vi var ferdige, så dette må jeg bare si meg veldig fornøyd med.
Må vel innrømme at jeg ikke hadde klart dette sporet alene, det var likevel veldig lærerikt å få gå det. Og da vi kom over den første kneika gikk det jo veldig bra.

Takk Ola og Kristin som la ut et mer spennende spor til meg enn jeg hadde forventet :D