Gå til hovedinnhold

Ny runde hos dyrlegen.

Da har Ficus vært en ny runde hos dyrlegen. Han mener fortsatt at det ikke er noe alvorlig med henne – og anbefaler meg derfor bare å vente med noen form for behandlig til hun er over ett år. Begrunnelsen er at det ikke vises noe på prøvene og røntgenbildene og at hun periodevis er helt fin. Men siden det ikke hadde noen effekt å prøve å holde henne rolig – hun blir nesten verre da.... eller å medisinere henne, så får vi nå lov til å trene. Vi trenger ikke trene det som belaster mest da...., men han mente ikke at jeg måtte være så forsiktig som vi har vært med henne. Kroppen blir som regel bedre av å bli brukt sa han – dette gjelder også hunder. Det eneste er at jeg må føre logg – slik at vi kan se hvordan dette utvikler seg – og det skal jeg vel klare;)) Han mener at ved å bli brukt vil hun bygge muskler som igjen kan føre til at tingene stabiliserer seg slik at det som eventuelt plager henne nå, vil forsvinne. Hun er i følge røntgenbildene heller ikke ferdig utvokst enda.
Faktisk var hun mindre øm nå i venstre side en for en måned siden, derfor øyner jeg håp :) Høyre side derimot virket mer smertefull enn sist. Så det er ingen logikk i tingene så langt – derfor velger jeg å stole på dyrlegen, for jeg er ikke veldig glad i unødvendige inngrep og medisin som ikke fungerer – hverken på mennesker eller dyr.

Både jeg og Ficus er helt klare for mer trening – og det var like før jeg meldte meg på Nrh-treningen nå i kveld, men så kom Eivind med en kommentar om at jeg må tenke litt – selv om vi har lov til å trene – kanskje vi bør starte opp litt rolig igjen og ikke overbelaste med en gang. Jo...., han har vel rett.....

Kommentarer

Merete sa…
Bare et lite tips; veterinærer er generelt ikke de som kan mest om hverken sjelett, ledd eller muskler...
Har du hatt henne hos osteopat, kiropraktor eller fysioterapeut?

Hilsen en som (dessverre kanskje?) ikke stoler på at veterinærer vet best på det feltet der....
Ghita sa…
Hei Merete.
Nei jeg har ikke det, men nå har denne veterinæren akkuratt disse tingene som spesialfelt - og da stoler jeg på han. Han forklarte meg tingene ganske innegående også, så jeg vet hva jeg kan forvente meg. Jeg har i bakhodet kontakten du ga meg - om tingene skulle bli verre.
Takk for tips!!

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???