Gå til hovedinnhold

Engelen og udyret

Var på en rask trening med «udyra» i morres. Dvs jeg hadde en engel og ett udyr... Engelen var Dewey, han var herlig å trene i dag. Arbeidsom (som alltid), konsentrert og lærevillig. Veldig gøy! Udyret var Ficus. Hun er bare sååå rampete for tida.

– Tara var vel midt imellom..... Hun var faktisk i kjempehummør i dag – ville til og med trene!! Prøvde å blande seg i treningen til både Ficus og Dewey – med skikkelig «fantent» utrykk. Sååå herlig å se! Er det håp om at hun skal bli bedre tro.....?? :)

*Engelen* var kjempeflink med det meste, det var rett og slett gøy å trene han i dag.
*Udyret* derimot..... Blir kanskje litt feil å kalle henne for udyr, for hun var ganske flink på enkelte ting; som slalom, vippe, felt, hjul m.m. Hot target var også veldig bra – og tilbydning av atferder.... hmmm... - kanskje hun egentlig var flink!?
– Hun bommet på èn ting – skikkelig, men alt det andre var bra...! Jeg ble nok bare så veldig skuffet over at hun nå ikke klarte fellesdekken. Hun har jo vært sååå flink hele veien. Vi er på det meste oppe i over 7 minutter – med skjult fører og tidligere i uka var det også med forstyrrelser! Jeg har vært kjempefornøyd – kanskje derfor nedturen ble så tøff..?
I dag klarte hun ikke 1 minutt engang! Jeg la henne ned på nytt – og startet på nytt, men etter en liten stund hørte jeg bjellen (heldigvis hadde jeg bjelle på – for jeg så henne jo ikke...) og da jeg skulle se etter, lusket hun rundt og gjorde akkuratt som hun ville :( jeg kjente meg veldig rolig, men bestemt på at dette måtte «straffes». Derfor tok jeg henne i bånd, bandt henne i en stolpe og lot Dewey (som fortsatt lå i «fellesdekk») få fri og versågod. Dermed måtte Ficus se på at Dewey fikk gå godbitsøk alene. Aner ikke om dette hadde noe for seg – det oppdager jeg vel på neste trening....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...