Gå til hovedinnhold

Ficus - rundering blant grantoppene

Så var det endelig tid for kveldsrundering på Ficus og meg igjen. Som vanlig når jeg har vært borte en stund fra treningen sliter jeg med å bedømme tiden – og som vanlig kom jeg derfor akkuratt tidsnok... Det irriterer meg noe aldeles – likevel skjer det gang på gang. Hmf :(

Ja, ja «gjengen» (- nåværende lag 2) sa ingenting, de var så blide og fornøyde som alltid :) Jeg fikk faktisk likevel tilbud av Tone om å være 2 mann ut (fordi Ficus ikke har vært seg selv i mørket de siste månedene), men siden det var løse bikkjer i terrenget fant jeg ut at av to onder var det best å rundere i mørket. Jeg har null kontroll på Ficus når det er andre hunder til stede – må bare innrømme det..... Tror jeg har gått for lite turer med andre, så er det noen som trenger en turkamerat så ta gjerne kontakt med meg.

Ficus var derfor siste mann ut, og det var ganske mørkt... likevel gikk det sånn sett bra. Det eneste hun reagerte på var faktisk da hun skulle over og mellom toppene på grantrærene. Det var ekkelt syntes hun. Kanskje ikke så rart da hun jo er litt over 40 cm – hun har ikke erfart at hun kan gå over grantoppene før :P Ellers er hun jo ikke vanskelig i forskjellig terreng – og hun gikk da også når jeg presset henne litt – men hun likte det ikke... Det stakk sikkert på magen – stakkars liten... Første gang løste hun «problemet» selv ved å bare ta en liten omvei – så hjelpesløs er hun i alle fall ikke ;P

Hos figurantene fikk hun bare godbiter og kos – men det så ut til at det var «godt nok» - selv om jeg i ettertid tenker at jeg skulle ha hatt leke hos Ola. De lekte jo så sinnsykt bra sist de var sammen :) Hun fikk ellers lydpåvirkning hver gang. Jeg ville ha det denne kvelden, fordi det er så lenge siden vi har rundert i mørket – og vi holder på å bygge oss opp igjen. Dessuten er Ficus i ett rart hummør for tiden – jeg er temmelig sikker på at det er hormonene som «danser i kroppen hennes». I tillegg var det disse grantoppene.... vi prøvde uten påvirkning på nest siste slaget – det var bare dumt. For det første så var fokuset hennes feil da jeg slapp henne – og for det andre var hun sikkert litt sliten. (Vi har vært på både tur og trening før på dagen.... - ca 2,5 time....)
Ja, ja heldigvis hadde jeg erfarne folk på midtlinja og derfor droppet vi bare å sende på den «mislykka» siden – i stedet sendte vi på motsatt side – nå med påvirkning. Det ble en grei avslutning.

Alt i alt er jeg fornøyd med økta. Jeg vet at påvirkningen må trappes ned igjen, men med tanke på at hun bare har «rundert» ca 11 ganger totalt – (12 med denne dagen) – og at vi har hatt ett opphold fra november til mars, så synes jeg ikke det er så veldig farlig om vi venter litt. Jeg vil heller bruke tid på å bygge henne opp igjen. Vi skal klare C i år, men vi har fortsatt god tid – og jeg er temmelig sikker på at vi skal klare det i løpet av året – hvis ikke blir jeg veldig overrasket.

Kommentarer

Krissi sa…
Synes det høres fornuftig ut å bruke god tid på å bygge henne opp nå (hjernevaske). Fokusere på rette slag ut og bruk påvirkning, som du gradvis trapper ned. Tror det er spesielt viktig å gjøre det enkelt for henne å lykkes hvis du synes hun virker hormonell for tiden! Det gikk jo strålende i går, tross "tretoppene" :))
Linda sa…
Salza kan være en fin turkamerat for Ficus. Hun bryr seg ikke om å leke med andre hunder så hun er en temmelig enkel forstyrrelse...
Ghita sa…
Godt å høre Krissi, - både at du er enig og at du syntes det gikk bra på treningen :) Takk! Trenger å få litt selvtillit tilbake her kjenner jeg ;)

Flott Linda. Håper bare vi finner et tidspunkt som passer for oss begge da... ;)(Erfaringsmessig en utfordring...;)
Ps. Ficus får lov til å leke også..., men hun trenger å få omgås snille hunder generelt - både under lek og på tur.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...