Så var det endelig tid for kveldsrundering på Ficus og meg igjen. Som vanlig når jeg har vært borte en stund fra treningen sliter jeg med å bedømme tiden – og som vanlig kom jeg derfor akkuratt tidsnok... Det irriterer meg noe aldeles – likevel skjer det gang på gang. Hmf :(
Ja, ja «gjengen» (- nåværende lag 2) sa ingenting, de var så blide og fornøyde som alltid :) Jeg fikk faktisk likevel tilbud av Tone om å være 2 mann ut (fordi Ficus ikke har vært seg selv i mørket de siste månedene), men siden det var løse bikkjer i terrenget fant jeg ut at av to onder var det best å rundere i mørket. Jeg har null kontroll på Ficus når det er andre hunder til stede – må bare innrømme det..... Tror jeg har gått for lite turer med andre, så er det noen som trenger en turkamerat så ta gjerne kontakt med meg.
Ficus var derfor siste mann ut, og det var ganske mørkt... likevel gikk det sånn sett bra. Det eneste hun reagerte på var faktisk da hun skulle over og mellom toppene på grantrærene. Det var ekkelt syntes hun. Kanskje ikke så rart da hun jo er litt over 40 cm – hun har ikke erfart at hun kan gå over grantoppene før :P Ellers er hun jo ikke vanskelig i forskjellig terreng – og hun gikk da også når jeg presset henne litt – men hun likte det ikke... Det stakk sikkert på magen – stakkars liten... Første gang løste hun «problemet» selv ved å bare ta en liten omvei – så hjelpesløs er hun i alle fall ikke ;P
Hos figurantene fikk hun bare godbiter og kos – men det så ut til at det var «godt nok» - selv om jeg i ettertid tenker at jeg skulle ha hatt leke hos Ola. De lekte jo så sinnsykt bra sist de var sammen :) Hun fikk ellers lydpåvirkning hver gang. Jeg ville ha det denne kvelden, fordi det er så lenge siden vi har rundert i mørket – og vi holder på å bygge oss opp igjen. Dessuten er Ficus i ett rart hummør for tiden – jeg er temmelig sikker på at det er hormonene som «danser i kroppen hennes». I tillegg var det disse grantoppene.... vi prøvde uten påvirkning på nest siste slaget – det var bare dumt. For det første så var fokuset hennes feil da jeg slapp henne – og for det andre var hun sikkert litt sliten. (Vi har vært på både tur og trening før på dagen.... - ca 2,5 time....)
Ja, ja heldigvis hadde jeg erfarne folk på midtlinja og derfor droppet vi bare å sende på den «mislykka» siden – i stedet sendte vi på motsatt side – nå med påvirkning. Det ble en grei avslutning.
Alt i alt er jeg fornøyd med økta. Jeg vet at påvirkningen må trappes ned igjen, men med tanke på at hun bare har «rundert» ca 11 ganger totalt – (12 med denne dagen) – og at vi har hatt ett opphold fra november til mars, så synes jeg ikke det er så veldig farlig om vi venter litt. Jeg vil heller bruke tid på å bygge henne opp igjen. Vi skal klare C i år, men vi har fortsatt god tid – og jeg er temmelig sikker på at vi skal klare det i løpet av året – hvis ikke blir jeg veldig overrasket.
Ja, ja «gjengen» (- nåværende lag 2) sa ingenting, de var så blide og fornøyde som alltid :) Jeg fikk faktisk likevel tilbud av Tone om å være 2 mann ut (fordi Ficus ikke har vært seg selv i mørket de siste månedene), men siden det var løse bikkjer i terrenget fant jeg ut at av to onder var det best å rundere i mørket. Jeg har null kontroll på Ficus når det er andre hunder til stede – må bare innrømme det..... Tror jeg har gått for lite turer med andre, så er det noen som trenger en turkamerat så ta gjerne kontakt med meg.
Ficus var derfor siste mann ut, og det var ganske mørkt... likevel gikk det sånn sett bra. Det eneste hun reagerte på var faktisk da hun skulle over og mellom toppene på grantrærene. Det var ekkelt syntes hun. Kanskje ikke så rart da hun jo er litt over 40 cm – hun har ikke erfart at hun kan gå over grantoppene før :P Ellers er hun jo ikke vanskelig i forskjellig terreng – og hun gikk da også når jeg presset henne litt – men hun likte det ikke... Det stakk sikkert på magen – stakkars liten... Første gang løste hun «problemet» selv ved å bare ta en liten omvei – så hjelpesløs er hun i alle fall ikke ;P
Hos figurantene fikk hun bare godbiter og kos – men det så ut til at det var «godt nok» - selv om jeg i ettertid tenker at jeg skulle ha hatt leke hos Ola. De lekte jo så sinnsykt bra sist de var sammen :) Hun fikk ellers lydpåvirkning hver gang. Jeg ville ha det denne kvelden, fordi det er så lenge siden vi har rundert i mørket – og vi holder på å bygge oss opp igjen. Dessuten er Ficus i ett rart hummør for tiden – jeg er temmelig sikker på at det er hormonene som «danser i kroppen hennes». I tillegg var det disse grantoppene.... vi prøvde uten påvirkning på nest siste slaget – det var bare dumt. For det første så var fokuset hennes feil da jeg slapp henne – og for det andre var hun sikkert litt sliten. (Vi har vært på både tur og trening før på dagen.... - ca 2,5 time....)
Ja, ja heldigvis hadde jeg erfarne folk på midtlinja og derfor droppet vi bare å sende på den «mislykka» siden – i stedet sendte vi på motsatt side – nå med påvirkning. Det ble en grei avslutning.
Alt i alt er jeg fornøyd med økta. Jeg vet at påvirkningen må trappes ned igjen, men med tanke på at hun bare har «rundert» ca 11 ganger totalt – (12 med denne dagen) – og at vi har hatt ett opphold fra november til mars, så synes jeg ikke det er så veldig farlig om vi venter litt. Jeg vil heller bruke tid på å bygge henne opp igjen. Vi skal klare C i år, men vi har fortsatt god tid – og jeg er temmelig sikker på at vi skal klare det i løpet av året – hvis ikke blir jeg veldig overrasket.
Kommentarer
Flott Linda. Håper bare vi finner et tidspunkt som passer for oss begge da... ;)(Erfaringsmessig en utfordring...;)
Ps. Ficus får lov til å leke også..., men hun trenger å få omgås snille hunder generelt - både under lek og på tur.