Gå til hovedinnhold

Rundering – endelig... ! :D

Kunne hatt nesten samme overskrift som for 2 innlegg siden – Ambivalent.... ;P

Jeg er visst ett lite rotehue for tiden. Først meldte jeg meg på runderingstrening – og skamgledet meg til endelig å få trene på rundering igjen, så oppdager jeg at ingen andre skal til Dale for å rundere og melder meg av treningen. Dette fordi det var «fullt» på Tjessheim og bare 2 stk som skulle til Vigreskogen (jeg trenger for tiden 3 medhjelpere, for å få skikkelig utbytte av treningen). Så jeg ga opp treningen denne lørdagen og begynte å planlegge for meg selv. Tidlig lørdag morgen får jeg en melding av Gro Elin at hun også skal til Vigre (hun hadde ombestemt seg), og om jeg ville være med å trene. Gjett om jeg ville!! :D Visste det ville bli skamtravelt å rekke det – siden jeg hadde lovet å hjelpe Evind med «noe» (han skulle ha agilitykurs) og ingenting var «pakket» til trening. Jeg heiv meg rundt... – fikk Einar til å lufte Tara og Dewey (Takk Einar!! :) og kom sånn noenlunde i orden. Var i bilen før halv ti og rakk frem 10.05.

Vi var sist ut, likevel hadde jeg egentlig ikke fått planlagt treningen ordentlig, og jeg gjorde «tusen feil». Den største feilen var at jeg glemte at det er så lenge siden vi har rundert, og at jeg ikke gikk tilbake i treningen. Fy meg!!
Ficus var egentlig kjempeflink. Hun sprang og sprang – langt... og søkte bra, likevel ble det ikke funn på flere av de første slagene. Og jeg rotet det egentlig mer og mer til. Vinden var heller ikke til hjelp.... Heldigvis har man treningskammerater som kan gi beskjed. Så på slutten av første økt fikk jeg tilbake litt av kontrollen. Ficus fikk påvirkning i form av lyd, syn og til sist hare, i siste del av denne økta. Hun fant figurantene :)

Det viste seg at folk er litt «redde» for å gi meg tilbakemeldinger fordi jeg «kan så mye». Det er jo bare tull! Det er lett å se andres mangler, men ikke alltid like lett å se sine egne! Jeg har dessuten alltid noe å lære – også av nybegynnere – og jeg ønsker tilbakemeldinger, så denne dagen nærmest tvang jeg de jeg trente med til å «si noe». Det var veldig lærerikt, så TAKK!! :D
Morten stilte meg de samme spørsmålene som jeg alltid stiller andre – veldig bra å få en slik påminnelse – og jeg trengte det!

Etter pausen – og tilbakemeldingene, klarte jeg derfor i andre økt å være mye flinkere til å «hjelpe hunden til å lykkes». Nå gikk det veldig bra, syntes jeg. Ficus hadde vel et «blindslag» denne gangen også, men hun jobber flott!
Hun fikk påvirkning i form av forskjellige lyder – klapping og kvistknekking.

Noe annet som var overraskende positivt var at Ficus lekte så bra med begge figurantene – både Line og Ola (som også var dukket opp på trening her ;) Line lekte med pipefjes-ballene, og Ola med skinnfillene. Ingen godbiter i det hele tatt – og hun var egentlig overmotivert :) Det var så kjekt å se :D

Tusen takk Line, Morten, Ola og Gro Elin for en flott treningsdag – og for all hjelpen denne lørdagen! Jeg er sååå glad og takknemlig for at du – Gro Elin ringte meg i går morges. Takk!! :D

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...