Gå til hovedinnhold

Rundering med lyd påvirkning

Var (som vanlig for tiden...) seint ute til trening og var dermed allerede tildelt en gruppe da jeg kom frem. Skjønner ikke hva jeg holder på med, er oppe «før fuglene synger» men klarer likevel alltid å komme i siste liten.... Grrr!!!
Jeg var i alle fall kommet med i «den store løypa» noe som var helt etter mitt ønske, så der var jeg heldig ;))

Ficus var sistemann ut i «jentegruppa». Gro-Elin var så snill og påpekte hva jeg måtte huske på, så jeg hadde påvirkning i dag :) Likevel klarte ikke Ficus å finne første figurant. Jeg sendte henne 2 ganger og hun jobbet egentlig veldig bra, men fikk ikke funn. Så da sendte jeg på motsatt side. Nå gikk hun litt, glemte hva hun holdt på med, og måtte på do – igjen..... (4 gang denne dagen!) Vi prøvde på nytt, og nå stormet hun ut til figuranten. Kjempebra. Neste slag på Gro-Elin måtte hun igjen jobbe veldig for å finne figuranten – i tillegg lå Gro-Elin der Ficus hadde vært to ganger før. Men frøkna var flink og gjorde funn, til sist. Så skulle hun ut for å finne Kristin U igjen. Jeg syntes Ficus virket så fokusert at jeg sa «ingen påvirkning». Så i det jeg sendte oppdaget jeg noen fotspor – og det gjorde Ficus også.... hun glemte helt hva vi holdt på med, begynte å snuse i og rundt sporene, og så startet «rabiatøkten».... Hun ville ikke komme til meg, bare frese rundt. Hun hadde det tydelig kjempegøy, føyk rundt i snøen, kastet seg ned, freste rundt – slik bare gjeterhunder gjør ;) og Krissi som var på midtlinja, holdt på å flire seg i hjel (så det ut som;)

Jeg kunne ikke bli sint på Ficus. Hun er bare en «unge» som fort mister fokus og som ville frese ut litt. Da jeg så endelig fikk kontroll på henne igjen jobbet hun bra videre. Hadde «to blindslag» til – ett på hver side, men jobbet bra begge gangene og da synes jeg ikke det er såååå farlig. Jeg valgte å gi meg rett før bekken etter disse to «blindslagene» da hun endelig fikk funn igjen. Da ville hun ikke ha leker lengre, men godbiter var helt ok ;) Ficus hadde vel 4 eller 5 «blindslag» i denne økta – ingen av dem var tilsiktet.... Det som er, er nok at jeg sendte litt for rett på – og hun skrår litt fremover. Når det da ikke er noe særlig vind, så får hun ikke figuranten. Så jeg hadde litt rett da jeg sa jeg ville ha figuranten litt forran – selv om jeg vil ha påvirkning. Eller? Hun jobber jo langt nok ute, og hun søker bra. Jeg synes derfor det er litt dumt at hun ikke får de funnene hun er tiltenkt. Kanskje jeg må bruke syn neste gang...?? Eller så må jeg prøve å sende henne litt bakover – selv om det er lettere sagt enn gjort... ;)

Er totalt sett fornøyd med økta. Det ble brukt leker helt til siste figurant. Da var det godbiter som gjaldt. Det ble bare en økt i dag, mange ville hjem ganske tidlig (pga årsmøtet) - og så fikk jeg en telefon fra Eivind om at Ssangjongen var røket. Jeg måtte derfor hjem for å finne forsikringspapirer m.m. Slik at han kunne få bilen på verksted. Det er andre gangen jeg må reise hjem fra trening fordi Eivind har trøbbel med bilen. Nå skal jeg finne på noe lurt, så dette ikke skjer igjen!

Jeg hadde egentlig tenkt meg på årsmøtet på kvelden, men skulle ikke være med på festen etterpå, men så fikk jeg høre på trening hvordan årsmøtet foregikk – og da gadd jeg ikke dra 25 minutter hver vei – for å være på møtet ca 20 minutter, der sakene sansynligvis bare ble klubbet igjennom.... Sorry folkens. Regner med alt gikk bra og at dere hadde det kjekt :)
Etiketter:

Kommentarer

Krissi sa…
Vi hadde et av de lengste årsmøtene i DIOets historie, med mange gode diskusjoner fra engasjerte medlemmer. Så du gikk glipp av noe der, Ghita! :)
13. mars 2011 kl. 11:52
Ghita sa…
Typisk!!!
- Og jeg som elsker diskusjoner..... ;))
(Skal aldri mer høre på "sladder" ;P )
13. mars 2011 kl. 12:00
Aud sa…
Ja, og ikke minst utdelingen av innsatsnålen til Johannes. Det var kjekt :)
13. mars 2011 kl. 12:04
Ghita sa…
:D
Det var vel fortjent!
13. mars 2011 kl. 12:53
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...
16 kommentarer
Les mer