Gå til hovedinnhold

Agilitytrening langfredag

Lille bølla har fått helt treningsfri torsdag – og ja, i følge Dewey (og henne selv) så er hun høyløpsk nå for tiden.... De to er derfor stort sett i hvert sitt rom.
Fredag ble jeg likevel med en tur på agilitybanen – og det gikk overraskende bra! Kanskje fordi jeg ikke hade noen forventninger....?

Jeg startet med å trene litt på slalominganger med Ficus – mens de andre (proffene ;) bygde en liten bane.
Jeg er veldig godt fornøyd med slalominngangene hennes. Hun bommer mindre og mindre og søker veldig aktivt riktig port nå. Jeg gjorde det også vanskeligere ved å stå på venstre side av slalomen - så måtte hun selv søke riktig inngang , og fikk belønning ved at jeg kastet pipeleken i riktig retning. Vi gikk hele slalomen et par ganger og den var allerede mye bedre en tidligere. Veldig bra.

Da vi brifte holdt Maia på å le seg i hjel av meg – jeg så visst ut som en pingvin.... – tviholdt på å ha armene ned og ikke viftende opp mot himmelen :) – Man lærte da noe på kurs! :)
Ficus gikk banen ganske greit. Vi klarte ”Grefstadsvingen” uten problemer. JEG synes faktisk Ficus var den som hadde kortest sving i banen akkuratt her – men så så jeg ikke oss selv da..... ;) - men Ficus er veldig var på kroppsspråket mitt når vi går. En bitteliten vridning så tar hun feil tunellinngang... Her kreves det nok masse trening både av Ficus og meg.

Ficus måtte være i ro mens noen av de andre hundene gikk agility (det var visst vanskelig...), hun måtte ligge i dekk i banen mens jeg beveget meg rundt og hun måtte sitte og bli før start. Da hun fikk frikommando ville hun gå over vippa. Jeg sa ingen ting. Hun gikk halvveis opp – og hoppet av. Så ombestemte hun seg, gikk helt til vippepunktet, stod i ro, gikk ned på feltet og stod i ro, før hun løp videre – alt sammen på egen hånd – mens jeg var i andre enden av banen. Dette er jeg veldig fornøyd med, siden hun har reagert litt på vippa etter å ha kommet overraskende over den da hun var liten valp. Vi trente også litt på vippa i andre økt – og det ble bra! :)
Bortsett fra dette så trente vi på fremadsending. Vi har nok ett stykke igjen, men jeg tror ikke det vil ta lang tid før hun forstår dette. Eivind ga meg også noen råd/tips vedrørende føring – så gjelder det bare å huske alt da.....

Dewey er fryktelig påvirket av væromslaget. Han peser – til og med om natta. Likevel er Eivind begynt å sykle med han, og det ser faktisk ut til å fungere bra. Det er bare korte turer enda, men det er tross alt en start – i denne varmen. Ellers prøvde Maia og Eivind ut forskjellige føringer med hundene (Dewey og Kahrma), her er jeg ikke så erfaren at jeg kan si så mye – bare se og lære... ;) Eivind trente dessuten Dewey på feltoppganger (vi tester ut noe nytt her;) og Maia og Kahrma trente på fart. Andre og Bella trente på føring og felt.

Alt i alt en flott treningsøkt med alle fire – både førere og hunder. Tara var hjemme. Hun hadde tidligere fått en liten tur sammen med Ficus og meg – der hun bestemte hvor langt hun ville gå og i hvilket tempo.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...