Gå til hovedinnhold

Da er påsken over for i år – og vi går en skamtravel vår/sommer i møte....

Her kommer en kort oppdatering: Vi har hatt det ganske avslappende. Litt jobbing på kjøkkenet (som er revet ned...), litt familiebesøk og litt hundetrening. Maia og Andre har vær hjemme noen dager, og det var kjempekoselig selv om det blir så som så med matstellet når vi står uten kjøkken ;)

Ficus har jeg trent litt i hagen – lydighet/apport/melding og ellers har vi vært på agilitybanen noen ganger. Veldig kjekt å se fremgangen hennes:)

Det er nok stort sett føring og samspillet oss i mellom som må trenes på i tiden fremover – men det ser ikke så verst ut ;) Eivind mener vi har for mye kontakt. Skjønner ikke det, da vi nesten ikke har kontakt i andre settinger en på agilitybanen ;P (Nå er jeg vel bortskjemt med Dewey – derfor mener jeg vi har for lite kontakt – men hun er blitt mye mer lydhør. Heldigvis :)

Jeg synes det virker som om Ficus er blitt voksnere også nå i forbindelse med løpetiden – kanskje det stemmer...? Hun jobber i alle fall mye mer konsentrert. Får bare håpe det holder ute i skogen også da ;P Jeg har valgt å ikke trene noe direkte bruks i påsken (pga løpetiden og problemene sist trening) Men har tenkt å satse på at vi får en god treningsøkt neste trening – og trener som sagt apport og melding her hjemme – så får vi se om det løsner igjen når løpetiden er ferdig.

Ficus har også vært på sin aller første utstillingstrening. Det gikk ganske bra. Hun fikk bevist at det ikke var henne det var noe feil med – mammaen derimot har masse å lære...... ;)

Eivind og Dewey trener fremdeles på kondisjon, hoppetekkninkk, føring og felt. De sykler nå ca 1 time om dagen – til tross for at Dewey er veldig påvirket av varmen. Det virker som om begge guttene har godt av denne tiden sammen alene – både fysisk og psykisk.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...