Gå til hovedinnhold

Første teigsøk

- tror jeg vi får kalle dette....

Tone var førstemann ut – noe som resulterte i at jeg ble stående med armene rundt ett tre i noen ubeskrivelige lange minutter...., siden hun blant annet skulle ha figurant i tre denne gangen. En rytter kom forbi. Lurer på hva hun tenkte da hun fikk se meg stå der oppe i treet med armene så  vidt rundt stammen og ansiktet trykket godt inntil treet..... – hun trakk i alle fall på smilebåndet.... ;) Da jeg kom hjem fra trening – og i dag.... (!) var/er jeg derfor støl – og ”innklint” i kvae både i ansiktet og håret. Men bedre med kvae enn med maur – eller....??? Tror jeg fikk vasket ut det siste i dag..... ;)

Ficus og jeg var andremann ut – siden Storm og Gro Elin skulle gå spor (som jeg hadde lagt ut for dem).
Igjen var jeg litt ubestemmelig på hva jeg skulle trene. Det eneste jeg visste var at jeg ikke ville trene melding denne gangen. Jeg hadde heller ikke lyst til å rundere – var rett og slett redd for å få tull her også (fortsatt løpetid.....) Sa derfor overvær eller teigsøk til de jeg trente med. Ikke alle fikk med seg dette – og da forstår jeg hvorfor det ble litt diskusjoner om hvor jeg skulle ha dette søket. Men som tidligere sagt diskusjoner er ikke farlig, det er derimot både sundt og nyttig ;) Det endte med ett treigsøk.
Vi fikk til slutt en avgrensning og en anbefaling om hvor vi burde starte, så fikk vi ikke vite mer. Figurantene la seg ut og vi startet. Ficus slo på veien opp mot start – men slapp jeg henne? Neida.... :( Så startet vi og hun gikk ett nydelig runderingsslag – så det er tydelig hun trodde vi skulle rundere ;) Etterpå virket hun noe usikker på hva hun skulle og tuslet rundt meg. Jeg er overrasket over at hun ikke var mer oppsøkende og selvstendig. (Hun er forresten begynt å bli en liten ”mammadalt”;) Da vi hadde gått litt, sa jeg til meg selv at ”nei, dette blir feil i forhold til vinden” og var på vei til å vinkle inn i teigen da jeg oppdaget Tone. Ficus oppdaget henne også og det ble funn. Tone bekreftet så det jeg selv akkuratt hadde tenkt - at jeg burde ha gått på sikksakk inn i teigen i stedet. Nå var det veldig lite trekk – og det lille som var, snudde hele tiden – så det var ikke lett å få til noe funn på overvær.
Jeg forstod at vi hadde gått over en figurant – så vi skrådde tilbake innover i teigen. Etter en liten stund til fant Ficus Gro Elin. Hun lå der Ficus hadde slått da vi gikk oppover mot starten – så jeg skulle ha sluppet henne allerede her... (etterpåklok...) Jeg så at Ficus slo på henne før hun fikk syn. Veldig fornøyd med det. Ficus fikk en liten stopp i det hun så Gro Elin, men ellers var det ingenting. Vi søkte deretter videre og kom til slutten av teigen – her er jeg usikker på hvordan hun oppdaget figuranten – det virket nesten som om det var en blanding av spor overvær og syn. (Jeg glemte å spørre om figuranten hadde gått inn der vi kom fra) Uansett så bekrefter det jo igjen at selv om hundene ser ut som om de er opptatte av helt andre ting en å søke, så bruker de faktisk alle sansene sine.

Det jeg er aller mest fornøyd med er at Ficus ikke reagerte på de synlige figurantene – så det hjelper å trene :) Teigsøket var ellers ikke så mye å skryte av. Jeg må lære meg å jobbe skikkelig selv om det er med en unghund – og selv om det er vanskelige vindforhold. Ficus trenger bare erfaring – tror jeg.... :)

Som figurant for Snuppa og Krissi satt jeg i ”fugletitterhuset” Det var sååå idyllisk og sitte og se på de 3 svaneparene som svømte rundt – og fiskene (ganske store!) som vaket i vannet.

Til slutt så jeg Storm og Gro Elin vèl avgårde på sporet. Deretter fikk Ficus ett lite godbitsøk før vi trente apport mens vi ventet. Denne gangen var jeg veldig fornøyd med resultatet :D

Etiketter

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...
2 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer