Gå til hovedinnhold

Onsdag

Onsdag ettermiddag. Det nærmet seg tid for trening, men jeg hadde god tid og visste jeg ville være tidlig ute for en gangs skyld. - Det var med vilje, for at Ficus skulle få trene mens det var lyst.
Hjemme virket det for meg, som om Ficus forstod hva som var i vente, for aldri før har hun vært så ivrig på å få være med meg. Aldri før har hun pepet før vi skal noen steder og aldri før har hun frivillig hoppet inn i bilen her hjemmefra – ivrig til og med! Jeg måtte bare glise, det var akkuratt som om hun visste at det var onsdag – men det kan hun umulig ha visst... – eller...? ;) Vi har vært på svært få onsdagstreninger i år.... ( - men jeg sa til henne da vi var på Sviland og trente før på dagen at vi skulle tilbake om ettermiddagen – kanskje hun forstod det ;P )

(Også på formiddagstreningen var både Ficus og Dewey utrolig kjekke å trene. Så jeg hadde enda en herlig dag med hundene.

Det som likevel er litt trist denne dagen er at Tara ikke er blitt bedre. Vi var på ny sjekk og dyrlegen mener det må være noe mer feil med henne siden hun er som hun er – men prøvene viste ikke noe annet en det de allerede har funnet. Så nå er Tara satt på kortison :( - siste utvei sa dyrlegen... :( Da han satte sprøyten på henne leet hun ikke på pupilen engang – så dyrlegen mente hun har en uhyggelig høy smerteterskel. Huff. Hvor lenge har hun egentlig hatt vondt!?
Vi skal fortsette med rolige turer og lite belastninger – hun skal selv få bestemme hva hun vil være med på og hva hun ikke vil være med på – så får bare fremtiden vise hvordan dette vil gå.)

Fremme på Sviland (der lag 2 skulle trene) luftet jeg Ficus – siden jeg hadde så god tid, – og tenk hun var lydhør og sammarbeidsvillig hele tiden!

Treningen gikk også ganske bra. Vi ble ganske visst siste mann ut av diverse grunner, men siden det var lyst helt til alle var ferdige gjorde det ingen ting.
Vi hadde en fin økt. Hun fant ganske visst ikke første figurant – min skyld som ikke ba om påvirkning fordi hun virket som om hun hadde kontroll – det hadde hun altså ikke...., men Ficus fant henne på 3 slag. Det var Tone og Hugo som var figuranter og etter 2 slag kom Sven Magnus (og Ola) og hjalp meg på midtlinja. Da ble det mer styrt og lettere å trene – for meg. Ficus reagerte en gang da hun fikk syn på Tone litt på avstand (slik vi har trøblet med før), men Tone hjalp henne til å løse opp og da var det ikke noe problem. Tror kanskje jeg rett og slett skal ha litt synspåvirkning av og til..., kanskje.....?
Er uansett fornøyd. Siste funn var i begynnelsen av steinura – på Tone. Takk for hjelpen alle sammen :)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer